Modellagenten sier at det økte mangfoldet de siste årene først og fremst har handlet om business, fordi «bare hvite ansikter ikke selger lenger».

- Verden er en global village - informasjon går fra Afrika til USA til India, og alt er et klikk unna. Merkene har blitt mer bevisst på at de må være inkluderende, og på at de må nå ut til forskjellige etnisiterer og folkegrupper. De må branch out med tanke på økonomien, sier Faiz.

Han peker på at bruken av modeller med hijab også har økt. Den norsk-somaliske modellen Rawdah – som har blitt svært populær både i Norge og internasjonalt, og som har sin egen NRK-serie – er en del av Idol Looks-stallen.

- Modellene med hijab har jo også vært her hele tiden, og kunne blitt plukket opp av bransjen tidligere. For merkene som vil tjene penger på de luksuriøse arabiske markedene, så må de kunne snakke samme språk som forbrukerne. En hvit kvinne med kort skjørt treffer ikke disse markedene, sier han.

Faiz mener at det ikke er riktig å kalle den store etterspørselen etter modeller med mørk hud for «en trend».

- Det er ikke en trend, for mennesker med mørk hud har jo alltid vært her, og er her for å bli. India har blitt den største konsumenter av luksusgoder, så man skal ikke se bort fra at de kommer flere store modeller, skuespillere og profiler fra den delen av verden. Det samme ser man med Nigeria. Europa og USA er ikke lenger verdens største når det kommer til konsum og produksjon.

Faiz sier at det var på tide at bransjen «begynte å følge med i timen».

- På verdensbasis er ikke vi med mørkere hud en minoritet, vi er jo faktisk majoriteten, påpeker han.

Les også: Norske selskaper slutter seg til oprop mot rasisme: - Håper de gjør mer enn å poste et svart bilde

- Hvorfor har annonser fra mote- og reklamebransjen vært såpass «hvit» tidligere?

- Når de som sitter i ledelsen, de som skal bestemme og alle rundt bordet som tar avgjørelser er hvite, så har de ikke klart å gjenspeile samfunnet, sier Faiz.

- Når det er sagt, så synes jeg ikke at det er noe smart å gjøre reklamer i Norge der hele casten er svart heller, for da skjønner man at merket bare er ute etter å gjøre damage control. Noen ganger må vi spørre kundene hvorfor de skal ha så mange mørke modeller. Noen av dem er nesten blitt redde for å bli hengt ut som rasister. Hadde det vært flere i ledelsen med mørk hud, der diskusjonene skjer, så hadde ikke merkene gjort de samme feilene, legger Faiz til.

Han mener løsningen for bransjen er å ansette flere flerkulturelle, som kan gi et mer balansert bilde.

- Kan økt synlighet av modeller med mørk hud bidra i kampen mot fordommer og rasisme, eller tror du dette bare om å tjene penger?

- Vi har sett mørke mennesker på TV og i reklamer lenge - det er ikke først nå man ser dem. Bare det at man viser flere mørke folk i reklamer, betyr ikke at folk blir mer woke, sier Faiz.

- Det som kreves er at folk er villige til å bli kjent med folk med en annen bakgrunn, og at vi får slutt på fremmedfrykten. Det holder ikke å bruke et multikulturelt kjærestepar i en reklame, der en er svart og den andre er hvit, når de går hjem til hver sin «hvite» og «svarte» verden etterpå. Det er en samtale som må til, ikke bare casting, sier Faiz.

- Men kan castingen være en start?

- Ja, absolutt, det er jo en begynnelse. Rawdah er et godt eksempel. Hun er svart, bruker hijab, alenemor og er veldig vocal. Mange har hatt fordommer mot en slik dame, men etter å ha blitt eksponert for henne, forstår folk at hun er en vanlig person. 

Les også: Skyhøyt digitalt engasjement rundt Floyd-saken i Norge: - Helt vilt

I fjor utførte SIFO-forsker Henry Mainsah studien «Kjønn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv på sosiale medier» sammen med sin kollega Kamilla Knutsen Steinnes ved OsloMet.

Han sier at ungdommene de intervjuet uttrykte at de ønsket mer mangfold i reklamer, og at mange reagerte på reklamer i sosiale medier bar preg av stereotyper.

- Ungdommene ønsker mer mangfold, ikke bare når det kommer til kjønnsroller, men også når det kommer til etnisk mangfold, sier han.

Han sier at han har sett en liten økning når det kommer til mangfold og representasjon i reklamer de siste årene og mener at dette er et internasjonalt fenomen.

- Det vi ser her i Norge, er preget av utviklingen i andre land, blant annet USA, sier han.

- Har du sett en tydelig endring etter i sommer?

- Det har vært en generell holdningsendring etter drapet på George Floyd, fordi vi ser mer aktivisme og bevissthet om politivold og «rase» over hele verden. Jeg ser også at de store selskapene prøver å vise at de er bevisste på det. Samtidig, selv om det har vært mer fokus på mangfold i reklamer i de siste årene, så betyr det ikke nødvendigvis at det er noen reell endring.

- Så det er litt sånn at de store selskapene har begynt å bruke mennesker med mørk hud i reklamene sine, men ikke ansetter dem i organisasjonen eller ledelsen?

- Det stemmer, sier Mainsah. 

Susanne Holzweiler, medeier i klesagenturet Holzweiler, sier at mangfold alltid har vært en naturlig del av Holzweilers arbeid. 

- Mangfold er veldig viktig for oss. Vi har tatt et bevisst valg på at vi alltid skal vise forskjellige type modeller, enten det er på visningene våre eller kampanjebildene våre. Vi lever i en verden der det er folk med mange forskjellige type utseender, og selv om vi er et norsk brand, så vil vi ikke bare bruke lyse modeller. Vi bruker modeller i forskjellig alder, størrelser, seksualiteter og med forskjellige hudfarger, sier hun til Kampanje. 

- Har dere hatt Black Lives Matter-bevegelsen eller mangfold spesielt i tankene under de siste castingene deres?

- Ja, absolutt. Jeg tror hele Black Lives Matter-kampanjen gjorde at hvite ble mer bevisste på hvor privilegerte vi er, og det gjorde oss mer bevisste på at det finnes rasisme i Norge. Vi har nok steppet opp enda litt mer, enda et hakk til, og blitt enda mer bevisste på at vi må ha med folk med forskjellig hudfarge alltid - ikke bare innimellom, sier hun. 

- Har mangfold blitt et «krav» med mangfold i annonser og reklamer? 

- Ja, det synes jeg. Man må jo tenke seg litt om, sier Holzweiler. 

Hun sier at hun håper at denne endringen er varig. 

- Norge er jo blitt et mer mangfoldig land. Det er jo flest med skandinavisk utseende her, men det betyr ikke at man må være hvit i huden for å være norsk. Jeg håper virkelig at dette er mer enn en trend.

Les også: Ser ikke på innvandrerbakgrunn i mangfoldsregnskap: - Like viktig som kjønnsmangfoldet