Forfatterne av boken «Alle skal ned», VG-journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård, skriver at Dagbladets journalister fikk tilgang til «unik informasjon» i dekningen av varslingssakene mot daværende Ap-nestleder Trond Giske. Informasjonen som angivelig tilfløt Dagbladet var en oppsummering av varslingssakene mot Giske. Så kommer boken med oppsiktsvekkende påstander om at «kilder i Dagbladet» overfor Melgård og Skarvøy skal ha røpet at avisen hadde et tett kildeforhold til Giske, og at Ap-politikeren skal ha gitt avisen informasjon om varslingssakene.

«Kilder i Dagbladet som forfatterne har snakket med, sier avisen hadde et tett kildeforhold til Trond Giske. Han skal ha vært en av flere kilder som ga dem stadig nye opplysninger om hva som foregikk i både sentralstyret og de fortrolige møtene om varslingssakene», skriver VG-journalistene i boken.

- Kun ansvar for våre kilder
- Påstander og spekulasjoner om Dagbladet i boken får stå for forfatternes egen regning. Jeg kommer ikke til å kommentere detaljer om kildearbeid i Dagbladet, sier ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet til Kampanje. 

Forfatterne, som lanserte boken på Kulturhuset ved Youngstorvet torsdag kveld, står inne for opplysningene.

- Det får stå for Beverfjords regning. Vi vet hva våre kilder har fortalt, sier Lars Joakim Skarvøy til Kampanje.

- Boken deres er basert på 100 anonyme kilder. Hvorfor er det så viktig for dere å røpe Dagbladets kilder?

- Vi har kun ansvar for våre kilder, kildevernet gjelder ikke for andres kilder. Opplysningene om Trond Giske er basert på hva våre kilder opplyser. Hensikten med å fortelle at Giske var Dagbladets kilde er at det er i offentlighetens interesse å få kjennskap til hvordan informasjon om kvinnenes varsler havnet i mediene.

- Har du som journalist noen betenkeligheter med å blåse andre mediers kilder?

- Ja, men min viktigste oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold. At en person som er involvert i varslingssakene selv lekker informasjon om kvinnene har stor offentlig interesse. Så blir det en avveining til hensynet til Dagbladets kilder, men vi har altså ikke et ansvar for deres kilder. Det er det Dagbladet som har, sier Skarvøy.

Les også: Taus om eget forhold til pressen - nå blir han Aps mediepolitiske talsmann

- Alvorlig for Dagbladet
Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, har jobbet med medieetikk i en årrekke. Han kommenterer bokens påstander om at kilder i Dagbladet har gitt opplysninger om avisens kildeforhold til Trond Giske slik: 

 - Hvis det er tilfelle så er det alvorlig for Dagbladet, sier Olufsen til Kampanje.

Han fortsetter:

- Jeg synes ikke noe særlig om at journalister deler opplysninger om fortrolige kilder, det kan umulig være i samsvar med journalistikkens grunnleggende retningslinjer. Jeg vet ikke hva opplysningene gjenspeiler, eller hva det er snakk om, men det er ikke noe nytt at det lekker fra interne maktkamper i Ap. Det har det gjort systematisk i de 40 årene jeg har vært journalist. At Giske er en kilde for Dagbladet og sikkert andre medier, er ikke noe revolusjonerende opplysning. Likevel, opplysninger om fortrolige kilder skal ikke deles med uvedkommende, sier Olufsen.

Les også: Hevder Bergestuen skal ha opplevd Tajik «på grensen til trakasserende»

- Høres veldig tvilsomt ut
Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund og tidligere leder av Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, sier at det ikke er tilfeldig at medienes eget etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, har et kapittel om kildevern.

- Kildevernet er veldig sentralt, og det er et grunnleggende prinsipp i det norske samfunn og en forutsetning for at journalister skal kunne utfylle sin samfunnsoppgave, sier Kokkvold.

- Kildevernet er så å si absolutt, og hvis det eksisterer en situasjon som beskrives i boken – og hvor Giske har fått løfte om kildevern – så er det veldig spesielt at man røper det overfor en forfatter. Det høres i utgangspunktet veldig tvilsomt ut. I første omgang vet man ikke om det som skrives i boka er riktig, og om det er korrekt og saklig. 

Dagbladet droppet sak, endte i Nettavisen
I boken hevder forfatterne at Dagbladet etter interne diskusjoner valgte å ikke publisere innholdet i dokumentet avisens journalister hadde fått tilgang til via Trond Giske. Årsaken var at avisen mente innholdet i dokumentene ikke var dekkende for varslingssakene mot Giske. Å trykke innholdet mot kvinnenes vilje var dessuten uaktuelt for Dagbladet, heter det i boken. Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård påstår at Giske og hans medspillere forsøkte andre medier da Dagbladet sa nei. TV 2 og VG gjorde ingenting, men hos Nettavisen fikk de gjennomslag.

Oppslaget 4. januar under tittelen «Her er Giske-varslerne» vekket oppsikt. Nettavisen måtte tåle hard kritikk for å ha publisert det som ble beskrevet som et «fabrikkert notat» om varslingssakene. Blant Giskes støttespillere var reaksjonene blandede, skriver forfatterne. Noen var overrasket over at saken endte i Nettavisen, og mente den var klønete håndtert. Andre mente, ifølge Skarvøy og Melgård, at Giske tjente på saken. I Dagbladets redaksjon skal journalistene ha merket seg at dokumentet Nettavisen omtalte var likt det de hadde bestemt seg for ikke å omtale.

Les mer: Nettavisen i hardt vær etter påstand om fabrikkert Giske-notat

Kampanje har forsøkt å komme i kontakt med Trond Giske, uten å lykkes. Giske har ikke villet kommentere påstandene om kildeforholdet til Dagbladet overfor forfatterne, ifølge boken. Giske understreket overfor flere medier torsdag at han ikke har bidratt til boken. 

Les også: PR-profiler ga Giske råd: - Når en gammel venn i krise ringer, tar jeg telefonen (Abonnement)