- Ved nyttår fikk Presseforbundet en henstilling om å drøfte og vurdere Giske-dekningen. Vi har valgt å si nei til det, fordi vi mener dekningen er bedre egnet for løpende debatt og diskusjon, enn en vurdering fra Presseforbundet. Vi mener også det er feil å gjøre i en pågående sak, sa generalsekretær Elin Floberghagen på et oppsummerende morgenmøtet om medieåret 2017 i dag tidlig.

Selv om #metoo-kampanjen også har preget Presseforbundets arbeid, har de ikke fått inn mange klager på medienes dekning, og heller ikke i Giske-saken, forteller Floberghagen.

Det var tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo som ba Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han.

- Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med økende uro, skriver Bergo i et brev til Norsk Presseforbund.

Han ville ifølge NTB ha «en vurdering av summen av alle oppslagene», men ville ikke selv klage inn noen medier til PFU.

Les mer: Tidligere redaktør ber Presseforbundet vurdere Giske-dekning

Får henvendelser om Grande
Den siste tiden har Presseforbundet også fått henvendelser fra folk som lurer på hvorfor ikke flere medier omtaler ryktene mot Venstre-leder og fersk kulturminister Trine Skei Grande. Noen lesere har også bedt Presseforbundet gripe inn og få mediene til å skrive om disse ryktene.

- Det er sikkert unødvendig å si, men det kommer vi neppe til å gjøre. Presseetikken skal ikke beskytte det kritikkverdige, men skal sørge for at folk får en redelig behandling og at de ikke utsettes for en større belastning enn nødvendig, sier Floberghagen.

- Samtidig er vi opptatt av å gi innsikt i de redaksjonelle valgene mediene gjør. Kanskje kan åpenhet bidra til økt tillit til journalistikken. Derfor er det viktig og bra at redaktørene i langt større grad enn tidligere begrunner valgene de tar, fortsetter hun.

Noen medier har imidlertid valgt å omtale det Trine Skei Grande kaller ondsinnede rykter mer detaljert. I går fortalte Grande til Kampanje at hun ikke vil ta saken videre med PFU, men håper hun i stedet kan legge den død.

Les mer: Vil ikke klage medier inn til PFU etter rykteflom

67 brudd på god presseskikk
På Presseforbundets morgenmøte om medieåret 2017 ble det lagt frem tall som viser at 67 uttalelser i Pressens faglige utvalg endte med brudd eller kritikk i fjor. Det er nesten uforandret fra 2016, da det var 65 fellelser. 

Mediene gikk fri 37 ganger, mot 59 i 2016.

Det betyr at PFU ga færre saker full behandling i 2017, og at fellingsprosenten økte fra 52 til 64 prosent.

Det er punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten om retten til samtidig imøtegåelse som feller flest medier. Det var 23 brudd på dette punktet i fjor.