Tidligere i september ble NRKs journalister med mannen bak treningsmaskinen Bootybuilder, Haakon Larsen, på jobb. Turen har resultert i en serie med videreportasjer, blant annet på en varemesse for fitness og velvære i Köln. I én av videoene filmer NRK veltrente rumper tett på, i sakte film, og spør forbipasserende om de tror rumpene er ekte. Videoinnslaget har fått mediekritiker og Aftenposten-spaltist Kjetil Rolness til å reagere kraftig. 

- Hvis man spekulerer i kvinnelige attributter og synet av det for å tiltrekke seere eller klikk så er det jo en type virksomhet som fortjener en sånn merkelapp. Forskjellen er bare det at horehus er mer ærlig enn NRK, som later som reportasjen har en kritisk vinkling, sier han til Kampanje. 

Oppslaget, slik det var vinklet på forsiden av NRK.no onsdag denne uken, ser ut som det handler om at kvinner ikke liker å bli glodd på av menn, men noen minutter inn i reportasjen viser det seg at dette er kvinner som er hyret inn av Bootybuilder for å vise frem rumpa.

- Også kommer NRK inn og skal lage noe på det, og viser enda mer rumper og stiller flåsete spørsmål om det er ekte eller ikke. Det er billig halvbrukte poeng som kunne vært brukt i en reklame, men her er det et av landets største medieorganisasjon som har laget dette uten å gi noen kontekst eller forklare hva som er poenget med reportasjen. Hvorfor skal du og jeg finansiere en slik journalistikk, spør Rolness. 

- Reklameaspektet er koko
Rolness sier videre at dette ikke er første gang han ser «idiotiske ting» på forsiden til NRK.

- Det er mange komiske innslag med P3-komikere og fire jenter som slaver rundt en mikrofon, man har vendt seg til at lista legges lavt for å tiltrekke unge seere, men dette var et skritt videre, nesten bokstavelig talt. Jeg lurer på hva NRK tenker. Er det noen voksne hjemme på Marienlyst, undrer han. 

Han sier at han ikke har noe imot at man viser frem eller ser på rumper, men «alt til sin tid og sted». 

- Og når NRK byr seg inn i det feltet der, bør det være tydelig hva de driver med. Jeg synes reklameaspektet er koko. 

Logoen til firmaet Bootybuilders blir eksponert opp til flere ganger i reportasjen.

- Rumpemannen selv og disse damene har logoen på T-skjorta, det kommer veldig tydelig frem i videoen, det i seg selv burde få en varsellampe til å lyse hos NRK som er helt avhengig av å ha en tillit som ikke går andre kommersielle ærend, mener Rolness. 

Tar avstand fra karakteristikkene
Redaktør i NRK og viken, Chris Carlsen forteller at de var forberedt på at denne serien ville skape reaksjoner.

- Den er litt annerledes enn det vi i NRK Oslo og Viken har laget før både når det gjelder innhold og form. Så vet vi at Kjetil Rolness er en hardtslående mediekritiker som er glad i å bruke sterke ord og uttrykk. Rolness kommer med karakteristikker jeg tar avstand fra og tillegger oss motiver vi ikke har, sier Carlsen. 

Redaktøren kommer med en anbefaling til Rolness om å å se alle episodene før han lar giljotinen falle.

- Det er en historie med håp, humør og humor. Og fordi det er treningsmaskinen for rumpa som har gitt Haakon suksess, er det naturlig at maskinen og de som bruker den har en sentral plass i historien. Så kan det helt sikkert diskuteres om det blir for mye rumpe i monitor og om vi burde tatt med enda flere kritiske spørsmål i den ferdige serien, sier Carlsen. 

Vil gi mer håp
- Er det nyheter eller er det underholdning? 

- Jeg synes ikke denne serien kan kategoriseres som en ren nyhetssak i klassisk forstand. Men det er jo en nyhet at en vanlig mann fra Fredrikstad, som er en del av dekningsområdet til NRK Oslo og Viken, nå har stor suksess og selger treningsapparater til hele verden. Han har over én million følgere på Instagram og selger treningsapparater til 180 land, sier han.

Carlsen trekker også frem at NRK og andre norske medier har en utfordring med at de ikke når like godt ut til den yngre delen av befolkningen. Undersøkelser viser at 18 prosent i aldersgruppen 18-24 år i Norge unngår nyheter fordi de synes mediene fokuserer for mye på krig, katastrofe og alt som går dårlig. De ønsker flere historier med håp og flere saker som peker på løsninger i stedet for problemer.

- I det bildet synes vi historien om Haakon og hans reise fra en trøblete skoletid til suksessfull oppfinner og forretningsmann er en historie som kan inspirere og gi håp, sier han og legger til: 

- Vi vet at publikum ønsker mer videoinnhold også på nett, og vi forteller stadig flere historier med levende bilder som et alternativ til de mer klassiske tekstbaserte nettsakene.

- Mange avspillinger
Video-serien «Haakon og rumpemaskinen» fortelles gjennom en kombinasjon av levende bilder, tekst og lydkutt. Videoene skal ifølge Carlsen være selvforklarende.

- Og for den som vil se mer enn bare det aktuelle klippet de har klikket på, blir alle videoene i serien spilt av når hver episode er ferdig, sier han. 

- Hvor mange har sett videoene så langt? 

- Det er kort tid siden serien ble publisert og for tidlig for oss å analysere tall. Men vi ser at flere av episodene allerede har mange avspillinger og at mange har sett hele episodene, avslutter Carlsen.