Flyktningehjelpen la i dag frem en rapport over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser, basert på kriteriene manglende medieoppmerksomhet, manglende finansering og mangel på internasjonale og diplomatiske initiativer. For første gang er alle de ti landene på lista i Afrika.
Se listen over de ti landene nederst i saken.
Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent fra Afrika, Tomm Kristiansen, var blant dem som var invitert til Pressens Hus for å diskutere den lave mediedekningen av kriser på det afrikanske kontinentet, som nå skjer i skyggen av krigen i Ukraina.
- Det globale sør taper i en vekselvirkning av lav prestisje blant journalister, færre journalister som interesserer seg, vaktsjefer som er uten kunnskap og politikere som ikke er interesserte. Næringslivet er mye mer aktive i Afrika nå enn før, men likevel er det marginalt. Alt det tror jeg henger sammen, sier Kristiansen til Kampanje.
Kristiansen, som har lagt over 40 år som NRK-journalist bak seg, forteller at den største utfordringen med å få stoff fra Afrika publisert hos NRK, var å overbevise «kunnskapsløse vaktsjefer om at man faktisk har en story».
- Afrika er ikke prioritert for noen. Jeg har jo levd som korrespondent og måtte da konkurrere med alle andre internasjonale konflikter. Så jeg brukte mye tid på å overbevise vaktsjefer. Jeg har aldri følt at noen utenriksredaktører i NRK, noensinne, har prioritert Afrika. Hvis man fikk det med i dekningen, var det mer som en plikt, heller enn som en utfordring eller en glede, sier han.
- Vi må for fanken følge opp!
Kristiansen er tydelig på at han mener nyhetsstoff fra det afrikanske kontinentet, og fra det globale sør forøvrig, er svært relevant for norske lesere.
- Afrika er viktig for oss fordi da vi bombet Libya, så jaget vi samtidig Al Qaeda nedover mot Mali. Vi har vært med på å destabilisere hele Sahel-området. Det synes jeg vi faktisk bør rapportere konsekvensene av. Vi ga Nobels Fredspris til en etiopisk statsminister som er dypt involvert i en krig - det må vi da for fanken følge opp, sier Kristiansen.
Han påpeker også at den norske staten årlig gir 40 milliarder i bistand, «som ingen følger med på», til land i det globale sør.
- Vi bruker bistandskronene i korrupte land og ingen journalister følger opp og ser hvor det blir av pengene. Dette er ikke noe vi kan overlate til Bistandsaktuelt, sier han.
Kristiansen sier at NRK og andre norske medier ikke har noen «plikt» overfor afrikanske land, men at de har en plikt overfor sitt publikum.
- De har en plikt om å se på hva norske offentlige midler, som bevilges gjennom Norad og som er en prosent av statsbudsjettet, går til, sier han og fortsetter:
- Det ligger et hav av reportasjer innenfor det segmentet. Og hvordan går det med de prosjektene som settes i gang? De kan vise frem flotte mais-åkere, men hvor mye kostet det å få den maisen opp? Journalister, våkne opp!
- Noen vil kalle det rasisme. Jeg gjør ikke det
I en kronikk i Vårt Land gikk Kristiansen nylig ut og refset norske medier for «redaksjonelt hykleri». Kristiansen forteller at han reagerer på at norske medier vanligvis hverken tar i bruk bilder av lik eller skadde i redaksjonelle saker om kriger og konflikter, men heller viser ødelagte bygninger.
- Dekningen av krig i norske medier, er en merkelig krig - uten blod, uten døde. Det blir bare en historie hvor man skal skåne lesere og seere. Det blir en sminket krig. En usann krig. Men så plutselig kommer krigen så nær som Ukraina. Og da er det plutselig slik at mediene sier at vi må bruke de bildene, fordi de er ekte. Det er det bra at de gjør, men hvorfor skal man ikke da ha de ekte bildene fra kriger som ikke er «våre»?
- Hvor mye tror du identifikasjon spiller inn i forhold til den massive dekningen av krigen Ukraina og den nærmest ikke-eksisterende dekningen av kriger på det afrikanske kontinentet?
- Veldig mye. Noen vil kalle det rasisme. Jeg vil ikke gjøre det. Det har med geografisk nærhet å gjøre. I ryggraden vår har vi den tanken om at Europa er ferdig med krig. Så plutselig er den der, midt mellom oss. Det bryter med hele den nedarvede forestillingen om hvem vi er og hvor vi er, sier Kristiansen.
Han understreker dekningen av krigen i Ukraina bør være «massiv».
- Samtidig bør det ringe en bjelle. De lidelsene vi har sett fra Ukraina er hverdagslige, i forhold til de lidelsene folk i disse ti afrikanske landene vi nå har snakket om, gjennomlever, sier Kristiansen.
Saken fortsetter under bildet.
- Jeg tror det er en slags «fatigue» knyttet til å lese om katastrofale ting fra Afrika, sier Rahwa Yohannes til Kampanje.
Ønsker en mer balansert dekning av Afrika
Rahwa Yohannes, redaktør for Afrika.no, forteller at hun ikke kan si at det er stor interesse for å lese om nyhetshendelser fra det afrikanske kontinentet i Norge.
- Jeg tror det skyldes litt hvordan mediene rapporterer om ting. Jeg tror det også er en slags «fatigue» knyttet til å lese om katastrofale ting fra Afrika. Det blir ikke noen overraskelse, så folk lurer på hvorfor de skal gidde å lese det, sier hun til Kampanje.
Hun understreker at hun gjerne skulle sett en større dekning av krisene på det afrikanske kontinentet, men også flere positive og nøytrale saker.
- Jeg synes det bør dekkes mer på samme måte som man dekker Europa. Jeg vet at mediene oftere rapporterer om negative ting oftere enn positive, men det er viktig at vi også rapporterer mer positivt fra Afrika, som innovasjonen som skjer på kontinentet blant den unge befolkningen. Kulturlivet og hele kulturbransjen og kulturlivet vokser også og går veldig bra.
Hun forteller at redaksjonen bak Afrika.no forsøker å få kronikker på trykk i de store norske mediene når det er aktuelt.
- Det er ikke alltid det er like mye interesse fra mediene heller, sier hun.
Ønsker øremerket pressestøtte
Yohannes sier at mange utenriksredaksjoner mangler grunnleggende forståelse om hvordan og hvorfor kriser og kriger på det afrikanske kontinentet oppstår.
- Vi snakker også veldig sjelden om Norge, Europa og Natos rolle i konflikter i afrikanske land. Slik som Tomm (Kristiansen red.anm) sa, så var for eksempel Norge med å destabilisere Sahel-området gjennom bombingen av Libya. Nettopp det har ført til mye negativt for flyktninger i Libya og for nabolandene i Sahel. Vi snakker om flyktningekriser som et problem for Europa, men 86 prosent av verdens flyktninger bor i lavinntektsland, sier Yohannes.
- Jeg tror at hvis vi hadde snakket mer om vår rolle i dette, og utfordret politikerne på at de ikke gir disse konfliktene mer oppmerksomhet eller narrativene de skaper, så tror jeg det hadde vært mer interesse fra befolkningen, fortsetter Yohannes.
Hun påpeker også at redaksjonene kan være flinkere til å hente inn kompetanse fra afrikanske forskere, fagmiljøer eller å ta i bruk tolker. Hun oppfordrer også Medietilsynet til å gi mer pressestøtte til nisjenettsteder som skriver utenrikssaker de store norske mediene ikke dekker.
- Hvis de ikke ønsker å gjøre det, så kan de gi øremerke midler til avisene. Stille krav om størrelse på dekningen. Slik kan man kanskje få en mer nyansert og mangfoldig dekning. Helst bør midlene gå til mindre mediehus med rett kompetanse, slik at man får gjort mer.
Dette var de ti mest neglisjerte fluktkrisene 2021 ifølge Flyktningehjelpen:
- Den demokratiske republikken Kongo
- Burkina Faso
- Kamerun
- Sør-Sudan
- Tsjad
- Mali
- Sudan
- Nigeria
- Burundi
- Etiopia
Kommentér