Forvirring rundt begreper gjør det vanskelig for folk å vite når de blir utsatt for reklame i aviser og på nett. Resultatet er at de mister tiltro også til redaksjonelle artikler.

Forskere ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har testet ulike artikler på en gruppe forbrukere for å se i hvilken grad de trodde kommersielle aktører påvirket for eksempel tema, overskrift og innhold. Konklusjonen er at utvalget i stor grad trodde alt i en artikkel kan være styrt av kommersielle krefter, enten sakene var merket «annonse», «annonsørinnhold», «kommersielt samarbeid» eller «redaksjonelt stoff».

- Skillet mellom de ulike merkingene er sikkert veldefinert for redaksjonen, men er ikke det for forbrukerne, skriver forskerne Frode Alfnes og Torvald Tangeland ved SIFO.

Særlig begrepet «annonsørinnhold» var det mange som ble forvirret av.

- Resultatet blir at mange forbrukere ikke har tiltro til den redaksjonelle uavhengigheten, sier forskerne og viser til at troverdigheten til at den journalistiske integriteten i forbrukssaker er lav.

De finner det betenkelig at forbrukere tror konklusjoner i tester og forbrukersaker er påvirket utenfra:

- Utgangspunktet for videre arbeid i avisene bør derfor være at en stor gruppe forbrukere synes, med dagens merking, det er svært vanskelig å vite når de blir utsatt for reklame og når de ikke blir det.