I dag kommer kulturminister Trine Skei Giske Grande (V) til Stortinget for å diskutere mulighetene for et mediepolitisk forlik. Grande skal sammen med de parlamentariske lederne og kulturpolitikerne drøfte NRK-finansiering, produksjonstilskudd til avisene og innovasjonsstøtte til digitale medier og journalistikk.

Som Kampanje kunne melde tidligere i dag, møter Grande blant andre Arbeiderpartiets nye politiske talsmann, Trond Giske.

Les også: Taus om eget forhold til pressen - nå blir han Aps mediepolitiske talsmann

Hun sier til Kampanje at hun ønsker seg et bredest mulig forlik om mediepolitikken.

- Det som er viktig for meg i dagens møte på Stortinget er å finne ut hva vi kan bli enige om mediepolitikken. Desto mer desto bedre, men jeg håper at vi i dag kan bli enige om noen prinsipper som kan ligge til grunn for et mediepolitisk forlik, sier Grande til Kampanje. 

Les mer: Sluttspill om milliardstøtte til mediene - Ap stiller krav til forlik

Kulturministeren mener det er viktig med mer forutsigbarhet i mediepolitikken. 

- Den kan ikke være en politisk slagmark hvor støtteordninger endres fra stortingsperiode til stortingsperiode, sier statsråden. 

- Må se på pengebruken
Staten brukte 7,7 milliarder kroner totalt på mediestøtte i 2017. Mediemangfoldsutvalget, som i mars 2017 la fram flere forslag til nye tiltak i mediepolitikken, foreslo å øke mediestøtten med rundt 850 millioner for å kunne finansiere nye tiltak.

Tidligere har den daværende Høyre/Frp-regjeringen ønsket å bremse NRKs inntektsvekst og redusere pressestøtten. Spørsmålet nå er om Grande og regjeringen er villig til å øke pengebruken når man skal diskutere et forlik i mediepolitikken eller om rammen ligger bom fast på det nåværende nivået.

- Det har vi ikke bestemt oss for. Det vil vært meningsløst å gå til et møte om et mulig mediepolitisk forlik dersom vi allerede hadde tatt et slik standpunkt. Men vi må også se på pengebruken i mediepolitikken. Mediemangfoldsutvalget kom med flere forslag som vi må diskutere, blant annet om hvilke ordninger vi trenger framover og hvordan vi bruker pengene, sier Grande.

- Stiller regjeringen noen absolutte krav i forhandlingene om et medieforlik?

- Nei, ikke før vi begynner møtet. Det som er viktig nå er å avklare prinsippene. Hvilke prinsipper er viktig for de andre partiene, hvilke kan vi bli enige om.

Les mer: Vil øke mediestøtten med opp mot 850 millioner

Uenige om mediepott
I forrige uke skrev Kampanje at Arbeiderpartiet ikke vil samle finansieringen av NRK og produksjonstilskuddet i én mediepott, slik regjeringen skisserer i Jeløya-erklæringen. Grande avviser at én mediepott er en kampsak for henne og regjeringen.

- Nei, men jeg skal innrømme at jeg ønsker å flytte støtteordningene lengre fra mitt kontor. Det handler om medienes avhengighet. Vi har sett at enkelte aviser reddes i hver budsjettforhandling på Stortinget.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås ledet det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, som avga sin innstilling for ett år siden. 

- Det som trengs nå er minst fire års perspektiv der man kan tenke seg reforhandlinger hvert fjerde år, sa Åmås til Kampanje nylig.

Grande er enig.

- Mediemangfoldsutvalget foreslo blant annet vi skal ha fireårsplaner for mediepolitikken med en stor mediepolitisk debatt i Stortinget hvert fjerde år. Det er et forslag jeg har stor sans for. Da kunne vi gjøre det samme med mediepolitikken som vi gjør med andre store saker, som for eksempel Nasjonal Transportplan, sier hun til Kampanje.

Mener kulturministeren tar feil
Åmås kjøper ikke kulturministerens analyse av at mediemarkedet har forandret siden Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars 2017, slik kulturministreren uttalte i spørretimen i Stortinget nylig.

- Hun sa at det ser mye lysere ut for mediene nå. Men det er dessverre feil. Det er de samme grunnleggende problemene. De digitale inntektene er ikke bærekraftige og papirinntektenes store fall ligger foran mange aviser. Det kommer til å bli krevende, etter milliardkuttene og milliardtapene av inntekter de siste årene. Derfor er det like stor grunn til å være bekymret for finansieringen av den viktige journalistikken, sa Åmås til Kampanje.

Grande svarer slik:

- Jeg er helt enig at mediene fortsatt står overfor flere utfordringer, men at mediebransjen virkelig har vært i stand til omstille seg er noe den fortjener masse skryt for, sier hun.

Tar æren for momsfritaket
Grande mener mediene nå nyter godt av at Venstre i opposisjon vant et viktig mediepolitisk slag, nemlig momsfritaket for digitale medier. Den daværende Høyre/Frp-regjeringen kjempet lenge for lavmoms for digitale medier, men måtte bøye av budsjettforhandlingene med KrF og Venstre. 

- Momsfritak er et viktig mediepolitisk virkemiddel som Venstre fikk gjennomslag for. Jeg tror verken medier eller politikere som var imot momsfritak for digitale medier i dag vil snakke ned effektene av det. Vi ser at momsfritaket har hjulpet mediene, sier Grande.  

Momsfritaket havnet fort på den mediepolitiske skrytelista til Grandes forgjengere, Thorhild Widvey og Linda Hofstad Helleland. Den sittende kulturministeren kommenter det slik:

- Det skal mer enn kreativ bokføring til for å kunne hevde det.

- Du og Venstre tar æren for momsfritaket?

- Ja, vi gjør faktisk det.

Best på pressefrihet
Reporters Without Borders' årlige World Press Freedom Index fastslår i dag at. Norge igjen det landet i verden der pressefriheten står sterkest, etterfulgt av Sverige på en andreplass.

Les mer: Journalist-hat truer pressefriheten - Norge står igjen sterkest

Grande mener det er godt bakteppe for dagens møte.

- Norge blir i dag utropt til å være det landet i verden hvor pressefriheten står sterkest. Det må vi tar vare på og vi må ha som mål være best i verden framover. Vi lever i en medieverden med stadig større endringer. Da må vi tørre å se på virkemidlene i mediepolitikken. For ett år siden kom Mediemangfoldsutvalget med sine anbefalinger, nå må vi få fortgang i arbeidet med å ta grep for framtiden. Vi ønsker derfor å få til et bredt mediepolitisk forlik. Er ikke det mulig, så er vi klare til å legge fram regjeringens forslag til nye mediepolitiske tiltak. 

Men hun håper og tror på et bredt forlik. Grande bekrefter at hun vil være klar til å gå i gang med stortingsmeldingen så snart partiene har kommet fram til enighet om en styringsmodell. 

Les mer: Grande ønsker mediepolitisk forlik om NRK og mediestøtte på Stortinget