Arbeiderpartiet er blant partiene som ønsker at staten skal bla opp penger for statsstøtte til kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor i Bergen, og alt tyder på at det er TV 2 som blir avtalepartneren.

Nå ønsker Ap en lignende avtale for kommersiell allmennkringkasting på radio også. Det ble klart da Arbeiderpartiets programkomité i går la fram partiets forslag til nytt program for neste stortingsperiode. Ap, som kan overta regjeringsmakten til høsten, vil jobbe for at hovedkontoret for en kommersiell allmennkrinkaster på radio skal være på Lillehammer. Der har landets største kommersielle radiokanal, P4, hatt sitt hovedkontor siden 90-tallet.

- Gode erfaringer med P4s hovedkontor
- En avtale mellom staten og en kommersiell allmennkringkaster på radio vil kunne ligne mye på den kommende avtalen mellom myndighetene og en kommersiell tv-kringkaster i Bergen. Det har vært svært gode erfaringer med P4s hovedkontor på Lillehammer, den daværende konsesjonsavtalen mellom staten og P4 har betydd mye for både Lillehammer og Medie-Norge for øvrig, sier mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, til Kampanje.

Før jul fremmet kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) et forslag om at en kommersiell allmennkringkaster på tv kan få inntil 15 millioner euro (135 millioner kroner) årlig i støtte. Dette skal kompensere for en rekke krav regjeringen setter. Foruten at kanalen pålegges å ha hovedkontor utenfor Oslo, er kravene i stor grad knyttet til norsk språk og kultur.

Les mer: Slik blir statens nye «TV 2-avtale» - vil gi statsstøtte

Mener staten på punge ut
Ap mener også staten på et eller annet vis må tilby finansiering til en kommersiell radiokringkaster dersom en slik avtale skal være fristende for aktørene i radiomarkedet.

- Det er vanskelig å se for seg at man kommer utenom en eller annen form for kompensasjon for forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster på radio påtar seg, sier Grande.

- Hva slags radiotilbud vil dere at staten skal gi støtte til?

- Vi ønsker at en kommersiell kringkaster på radio skal ha god nyhetsdekning, spille norsk musikk, ha norskspråklig innhold og et tilbud for barn og ungdom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil vurdere radioavtale: - Vi er i utgangspunktet ikke begeistret for ideen, men når man først lander på det på tv, må også radio inn under en lignende ordning, sier P4-sjef Kenneth Andresen.

- Godt og ryddig
P4-sjef Kenneth Andresen sier til Kampanje at en rolle som kommersiell allmennkringkaster for radio er interessant for P4, selv om de stilte seg negative til forslaget om en lignende ordning for tv.

- Det er den jo. Det er ingen hemmelighet at vi hele tiden har vært skeptiske til hele ordningen og ideen om statsfinansiert kommersiell allmennkringkasting, men vi har samtidig sagt at dersom man går inn for det på tv, da mener vi det vil være umulig ikke å gjøre det samme på radio. Arbeiderpartiet har vært i front og tydelige på at de ønsker seg denne ordningen på tv, da synes jeg det er prinsipielt og godt og ryddig at man lander på at man også ønsker seg det på radio, sier Andresen.

- Dere taler ikke med to tunger dersom dere søker på en sånn ordning?

- Nei, jeg synes vi har vært ganske tydelige hele veien. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi er i utgangspunktet ikke begeistrer for ideen, men når man først lander på det på tv, må også radio inn under en lignende ordning.

- Det er langt frem
- Hva må ligge i potten før det blir interessant å søke?

- Nå får vi avvente litt. Dette skal Mediemangfoldsutvalget avklare, og så skal det opp til Stortinget. Jeg oppfatter nå at Arbeiderpartiet har avklart sin holdning i sitt program. Det er langt frem før vi får se hva slags ordninger det er snakk om.

- Tror du det blir stor konkurranse om en slik ordning?

- Det kommer helt an på ordningen. Vi kan ta som et utgangspunkt at jo mer attraktiv ordningen er, jo større blir konkurransen.

Mistet konsesjonen i 2002
Daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland slapp en av de største mediepolitiske bombene på 2000-tallet 20. desember 2002. P4 mistet retten til å sende på sine gamle frekvenser i det fjerde riksnettet, en konsesjon de hadde hatt siden 1993. P4 fikk noen måneder senere konsesjon for å sende i det femte riksnettet fra 1. januar 2004. Samme dag startet konsesjonsvinneren Kanal 24 sine sendinger i det fjerde riksnettet.

Statens konsesjonsavtale med P4 fra 1993 til 2003 ble av kritikere omtalt som en 'lisens til å trykke penger' fordi kanalen hadde stor fordel av sine økonomiske privilegier, men i liten grad forholdt seg til politiske signaler og forpliktelser.

Les mer: Radiodrømmen som ble knust

Les mer: – Jeg vil ikke være dommer over P4