Når reklame-, PR- og kommunikasjonsbransjen skriver om seg selv eller hverandre går det kaldt nedover ryggen på meg. Med god grunn.

For et par dager siden publiserte Kampanje en kommentar fra Markus Lind, som nettopp har trådd inn i rollen som kreativ leder i PR-byrået Something Good. Lind går hardt ut mot påstanden om at «innovasjon og utvikling er noe helt nytt i kommunikasjonsbransjen». Bakgrunnen er tildelingen av Gullkorns hederpris til Trigger-general Preben Carlsen. Lind uttaler videre at om de som innoverer «sitter hos et reklamebyrå, hos et PR-byrå eller hos en kunde for den saks skyld er egentlig revnende likegyldig» og at «alt starter med ideen og ideens kraft brukes til å løse et problem».

I call bullshit!

Påstanden om at innovasjon med reklame- og PR-agenda kan likestilles med innovasjon der det ultimate formål er å løse menneskers problemer er ikke annet enn ignorant.

Og nei, det starter faktisk ikke med ideen. Dét er en løgn som den såkalte kreative bransjen har fortalt seg selv alt for lenge. Det starter med et problem vi ønsker å løse. Hvis vi angriper dette problemet fra et reklame- eller PR-perspektiv kan vi ikke forvente annet enn at det blir en reklame- eller PR-løsning.

Det som skremmer meg mest av alt er bransjens totale mangel på selvinnsikt. Jeg vil gå så langt som til å påstå at reklame-, PR- og kommunikasjonsbransjen bidrar minimalt til samfunnet. Joda, det er et lysglimt her og der, men i all hovedsak snakker vi om en gjeng som lever av å lure oss til å kjøpe noe vi ikke vil ha, eller mene noe vi ikke egentlig vil mene.

Likevel, til tross for sin samfunnsmessige unyttighet, må dette være den mest selvtilfredse bransjen jeg kan komme på. Ingen feirer seg selv mer, med skryteartikler, konferanser og prisutdelinger i tide og utide. For en utenforstående oppleves dette som desperate forsøk på å skylle vekk den vonde smaken i munnen.

Egentlig er det ikke så rart. Det er en helt naturlig konsekvens av redselen som sprer seg i bransjen. En snikende frykt for å bli gjennomskuet - av kunder, ansatte og forbrukere - som blir mer og mer reell. Kundenes reklamebudsjetter ofres for utvikling på brukernes premisser. De beste, mest kreative hodene rømmer til andre bransjer. Og forbrukerne blir bedre til å filtrere ut støy for hver dag som går.

Da er det vel kanskje mest behagelig å spenne på skylappene og late som alt er bra.