Norsk Presseforbund gjorde opp status for medieåret 2017 i et morgenmøte i dag, der de la frem tall som viser at norske medier ikke har blitt noe bedre på presseetikk i året som har gått. Norske medier ble felt omtrent like mange ganger i 2017 som året før, og det er fortsatt punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om retten til samtidig imøtegåelse, som feller norske medier.
På tampen av fjoråret inntraff #metoo-kampanjen Presse-Norge med full styrke, men selv om dekningen har vært enorm, og mediene har blitt kritisert for å igangsette en heksejakt, er det lite som tyder på at Pressens faglige utvalg (PFU) får ekstra mye å gjøre som følge av det.
- Vi har fått inn noen klager som ikke har samtykke fra berørt part (og dermed ikke kan behandles, red. anm), men vi har fått mange henvendelser, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Presseforbundet til Kampanje.
- Vil ikke tilby Giske-fasit
I dag sa hun også at hun ikke vil ta initiativ til en drøfting og vurdering av Giske-saken, slik tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo har bedt om. Floberghagen vil heller at saken diskuteres både internt i redaksjonene og offentlig.
- Vi vil ikke tilby noen fasit fra Presseforbundet. Det har hendt at vi har gjort noen evalueringer i etterkant av pressedekning tidligere, men i så fall tror jeg ikke det bare vil handle om denne ene saken, men om hele #metoo-spekteret, utdyper hun.
Les mer: Presseforbundet dropper Giske-drøfting
- Kan vi risikere at hele #metoo-kampanjen forløper uten at mediedekningen blir vurdert av PFU?
- Det kan hende, og det skjer med mange store saker. Sånn sett er det helt avhengig av at den som klager enten er berørt, eller at berørt part har gitt samtykke. Det er viktig for PFU at de ikke behandler klager som andre oppfatter som en krenkelse mot enkeltpersoner, men som ikke opplever det sånn selv.
- Et dilemma
Floberghagen innledet dagens morgenmøte med å vise til rykteflommen rundt Venstre-leder Trine Skei Grande og fortalte at Presseforbundet har fått flere henvendelser fra folk som undrer seg over hvorfor mediene har skrevet om det den ferske kulturministeren har kalt ondsinnede rykter.
- Det er viktig å fortelle folk hvorfor mediene ikke skriver om dette. Da må man starte med faktasjekken, og kunne sannsynliggjøre at det har skjedd. Hvis svaret er nei, så vil ikke seriøse medier publisere. Det skal tas en rekke hensyn i dekningen av det noen påstår er klanderverdige og kritikkverdige forhold, sier Floberghagen.
- Men hvis man skal forklare hvorfor man ikke skriver om rykter, så må man jo også omtale ryktene. Er det et dilemma?
- Det er dilemmaet i det, men i samfunnet vi lever i, er veldig mange kjent med innholdet i ryktene. Jeg mener man må synliggjøre hva som er de presseetiske, bevisste mediene.
Pressegeneralen legger til at hun tror det var klokt av Grande å imøtegå rykteflommen tidligere denne uken.
- Ikke veldig imponert
Noen få medier har imidlertid valgt å omtale innholdet i ryktene mer detaljert, blant dem Finansavisen. Kulturministeren har sagt til Kampanje at hun ikke ønsker å klage disse mediene inn til PFU, og foreløpig har ikke Floberghagen vurdert å bruke initiativretten sin til å sende disse sakene til behandling.
- Jeg har ikke vurdert det så langt, men jeg er ikke veldig imponert over de mediene som bare viderebringer rykter uten å få sjekket faktainnholdet, det må jeg si.
Finansavisen er blant mediene som har omtalt den påståtte hendelsen i grove trekk. Ansvarlig redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen vil ikke si noe om hvorfor de har valgt å sette ryktet på trykk.
- Vi ser ingen grunn til å gå inn på hvilke redaksjonelle vurderinger vi gjorde, skriver Hegnar i en e-post til Kampanje i dag.
Kommentér