I dag ble de ansatte i Aftenposten informert om at mediehuset nok en gang skal nedbemanne og kutte kostnader. Alle ansatte får tilbud om sluttpakker. I tillegg vil de som ble tilbudt, men ikke tok, AFP ved forrige kuttrunde høsten 2012 få tilbudet på nytt igjen. Ingen andre og yngre ansatte vil få tilbud om AFP nå.

Det er kraftig fall i annonseinntektene i papirutgaven som utløser nedbemanningen, som kommer bare to år etter forrige runde med kutt. Den gang ble kostnadene redusert med 200 millioner kroner, mens like mye ble kuttet til sammen i Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

- Situasjonen for Aftenposten er en helt annen nå enn høsten 2012, og denne runden er på et lavere og helt annet nivå. Dette er ikke uttrykk for en krise i avisen, men for at kostnadsnivået fortsatt er for høyt. Dette er føre-var fra vår side, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen til sin egen avis.

Det er uklart hvor mange årsverk som forsvinner og hvor mange millioner mediehuset skal kutte.

- Aftenposten gjør det bra i lesermarkedet og på abonnement, men som resten av bransjen sliter vi i annonsemarkedet, og da spesielt på rubrikksiden for stilling og eiendom. Vi er i en situasjon med økonomisk handlerom nå, og dette gjør vi for å sikre at vi forblir der, sier administrerende direktør Sondre Gravir til Aftenposten.

Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted forteller til Kampanje at alle abonnementsavisene i Schibsted jobber med kutt.

- Det kommer i tur og orden etter man har drøftet og vurdert kostnader og kutt, sier Munch i ettermiddag.

- Vi jobber med effektiviseringsprosjekter i alle mediehus for å kompensere for kraftig fallende annonseinntekter på papir, legger han til.

Nedskjæringene i Aftenposten kommer ikke som lyn fra klar himmel. I påsken skrev Kampanje at de fire Schibsted-eide abonnementsavisene var i gang med å kutte kostnader. Kampanje erfarte at kostnadene ville bli kuttet med til sammen 200 millioner kroner i de fire avisene, uten at det ble bekreftet av konsernledelsen.

- Det er mediehusene selv som nå ser på sine kostnader. Bakgrunnen er at utviklingen med at annonsørene går fra papir til nett har gått raskere enn det vi forutså. Kostnadsprogrammene i mediehusene blir derfor intensivert. Mediehusene må ha nok ressurser til å satse digitalt og til å følge den strategien vi har lagt. Kostnadene i hvert enkelt mediehus blir vurdert og det samme gjelder kostnadene knyttet til felles aktiviteter som for eksempel trykkeriene, sa konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge til Kampanje i april.

På spørsmål om det ville komme bemanningskutt, svarte Munch slik:

- Det er veldig krevende å kutte kostnader i våre mediehus uten å se på bemanningen. Nå får vi se hvordan dette går, men vi kan ikke utelukke bemanningskutt. Vi jobber kontinuerlig med kostnadene og hvis det er behov for å gjøre noe med bemanningen, så blir det gjort.

Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sa dette til Kampanje om kuttene i mediehusene:

- Det jobbes på to fronter med kostnader: i de lokale mediehusene, hvor den største og viktigste jobben skjer, og så jobbes det sentralt med kostnader knyttet til trykk og distribusjon, sa Ryssdal.

Om mulige kutt på 200 millioner ga han følgende svar:

- Jeg kommenterer ikke tall nå.