I dag legges den årlige Medieundersøkelsen frem under Nordiske Mediedager. Erik Knudsen, medieforsker ved MediaFutures ved Universitetet i Bergen, sier at de i Medieundersøkelsen har stilt det samme spørsmålet om hvor stor tiltro befolkningen har til mediene siden 2005.
- I 2019 stilte vi dette spørsmålet først i februar, og deretter i april, etter den såkalte Bar Vulkan-skandalen. Da fant vi at tiltroen til mediene aldri hadde vært lavere enn på det tidspunktet, men så gikk tiltroen oppover igjen allerede i fjor. Den er fortsatt høy, og har økt litt fra mars 2020 til mars i år, sier Knudsen.
Etter den såkalte Bar Vulkan-skandalen, lå altså tilliten til mediene på et bunnivå. 23,3 prosent hadde «mindre tiltro» til mediene, mens 3,1 prosent hadde da «ingen tiltro». Henholdsvis 13,5 og 60 prosent svarte at de hadde «stor tiltro» og «noe tiltro» til mediene.
I mars 2021 svarte henholdsvis 20 og 63 prosent at de hadde «stor tiltro» og «noe tiltro» til mediene. Da hadde bare 1,6 prosent «ingen tiltro», mens 12,2 prosent hadde «mindre tiltro», altså en halvering fra bunnpunktet.
Ifølge Knudsen er dette i tråd med «klassisk samfunnsvitenskapelig forskning» om hvordan befolkningens tillit til myndighetene påvirkes av kriser.
- Etter en krise ser man en såkalt «rally around the flag effect» der befolkningen ofte får økt tiltro til myndighetene etter en krise. Det er nok det som har skjedd her også, og at det har smittet over på tillit til mediene. Den datoen vi begynte å samle inn nye data var 12. mars, altså den datoen Norge stengte ned.
Les også: Massivt rødgrønt flertall blant norske journalister - Listhaug langer ut mot Medie-Norge
Leger og sykepleiere med liten tillit
For første gang har Medieundersøkelsen også stilt spørsmål til leger og sykepleiere. Journalister, redaktører og den øvrige befolkningen er i likhet med tidligere år en del av undersøkelsen.
- Tidligere har vi ikke visst hva leger og sykepleiere mener om mediedekningen. Det er verdt å merke seg at legene og sykepleierne er på nivå med befolkningen generelt når det gjelder spørsmålet om generell tiltro til mediene, men at de skiller seg ut når det kommer til korona-journalistikken, sier han.
På spørsmålet «Hvor høy tillit har du til at norske journalister og redaktører som rapporterer om koronakrisen, har tilstrekkelig forståelse og kunnskap om koronakrisen til å formidle korrekt informasjon om den?», skiller nemlig leger og sykepleiere seg klart ut fra journalister, redaktører og den øvrige befolkningen.
- Her har de mye lavere tillit til mediene enn redaktører og journalister, og ligger under befolkningen generelt. De som har jobbet tettest på pandemien har altså lavere tillit i dette spørsmålet enn det befolkningen generelt har, sier Knudsen og fortsetter:
- Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men antar at det blant annet har å gjøre med at journalister ofte er generalister, og ikke eksperter på feltene de skriver om. Da kan det oppstå unøyaktigheter som de som er eksperter vil plukke opp. En indikasjon på akkurat dette er at legene som har jobbet med covid-19 oppgir at de har enda lavere tillit enn dem som ikke har jobbet med covid-19. Vi finner ikke dette hos sykepleierne, men vi finner det hos legene.
I spørsmålet om hvor balansert man mener korona-dekningen har vært, skiller også sykepleiere og leger seg klart ut fra den generelle befolkningen.
- Hele 35 prosent av leger er uenige i påstanden om at norske myndigheter har dekket koronakrisen på en balansert måte, sier Knudsen.
Her ser du tilliten til norske medier fordelt på ulike yrkesgrupper i mars 2021.
| Tillit | Redaktører | Journalister | Leger | Sykepleiere | Publikum |
| Svært høy tillit | 15 % | 12 % | 0 % | 2 % | 2% |
| Ganske høy tillit | 63% | 56% | 25% | 23% | 32% |
| Noe tillit | 16% | 24% | 41% | 49% | 42% |
| Lav tillit | 4% | 6% | 26% | 22% | 17% |
| Ingen tillit | 1% | 0% | 6% | 3% | 3% |
| Ikke sikker | 1% | 1% | 2% | 2% | 4% |
| Antall spurte | 158 | 847 | 561 | 618 | 1084 |
Lege: - Jeg er ikke fornøyd
Charlotte Haug, tidligere redaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening under Nordiske Mediedager er ikke fornøyd.
- Nei, jeg er ikke fornøyd. Det ene er nyansene. Det har vært én side og én sak som har vært dekket, sier hun.
- Jeg er veldig overrasket og litt sjokkert over at redaktørene og journalistene ikke tenkte at dette er en helt spesiell sak, hvordan skal vi dekke den? Da tenker jeg ikke på smitten, men det Erna sa, sier hun.
- Jeg hadde forventet at man gikk mer i dybden her, sier hun.
I utakt om ekspert-uttalelser
I undersøkelsen har man også spurt om «mediene har hatt for mye, for lite eller verken for mye eller for lite innslag av eksperter i forbindelse med koronapandemien». Knudsen sier at legene også skiller seg ut i svarene her.
- Her er resultatene ellers ganske likt fordelt. De fleste mener at ekspert-bruken har vært akkurat passe, mens hele 31 prosent av legene mener at det har vært for lite. Spørsmålet er da hvilke type eksperter man kunne tenkt seg, sier Knudsen.
For å få svaret på det har forskerne bedt deltagerne svare på hvilken av de to følgende gjensidig utelukkende påstående man er enig i:
- Det er viktig at mediene først og fremst får frem et mangfold av ekspertuttalelser og synspunkter på løsninger.
- Det er viktig at mediene først og fremst vektlegger ekspertuttalelser fra helsemyndighetene.
- Her er journalister og redaktører er i totalt utakt med legene, sykepleierne og resten av befolkningen når det gjelder ekspert-uttalelser. Redaktører og journalister ønsker seg mer mangfold, mens sykepleierne, legene og publikum, mener at helsemyndighetene burde prioriteres.
Mens henholdsvis 62 og 61 prosent av journalister ønsker seg et større mangfold av eksperter, svarer kun 34 og 19 prosent av legene og sykepleierne det samme. Blant den øvrige befolkningen er tallet 29 prosent.
Knudsen peker på at det i begynnelsen av pandemien var mye diskusjon, både i Norge og internasjonalt, rundt hva slags «ekspert»-stemmer man burde slippe til i mediene. Et eksempel er diskusjonen som oppstod etter at lege og forsker ved OUS, Gunhild Alvik Nyborg, deltok i NRK-programmet «Debatten».
- Vi har ikke noe materiale eller noen analyse som kan fortelle oss hvorfor journalister og redaktører svarer forskjellig fra resten av befolkningen, men en rimelig antagelse er at den «journalistiske logikken» sier at jo flere stemmer som slipper til, jo bedre. Man ønsker muligens heller ikke å være et talerør for myndighetene, men vil være med å bestemme hvilke stemmer som kommer frem i mediene.
Les også: NRK-sjefen om Debatten-kritikken: - Skal ikke være redde for å være kontroversielle
Kommentér