Denne uken startet rettssaken mot journalisten som er tiltalt for å ha forgrepet seg på en kollega etter en middag hjemme hos fornærmede med flere andre kollegaer i fjor. Under rettssaken har det i vitneforklaringer blitt fremsatt flere påstander om en ukultur hos arbeidsgiver med hard festing. Det skal også tidligere ha kommet varsler mot den nå voldtektstiltalte journalisten.

Ingen av mediene som følger rettssaken har valgt å identifisere mediehuset hvor den voldtektstiltalte journalisten og fornærmede var kollegaer.

- Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre, men jeg ser at det er ting som peker på at det på ett eller annet tidspunkt vil være naturlig å identifisere arbedsgiver, hvert fall hvis det blir en dom her, sier redaktør i Journalisten Roger Aarli-Grøndalen til Kampanje. 

Han er til stede i tingretten og er overrasket over det som kommer frem i rettsaken. Fredag ettermiddag har aktor lagt ned påstand om straff på fire og tre måneders ubetinget fengsel.

- Dette har ikke skjedd på jobb, men i et arbeidsmiljø hvor kollegaer tydeligvis har festet veldig hardt. Jeg får flashback til 1990- og tidlig 2000-tallet, og jeg trodde at forholdene var litt annerledes i norske mediebedrifter etter 2018, sier Journalisten-redaktøren.

I 2018 rullet Metoo-opprøret over mediebransjen i Norge og det kom frem en rekke stygge saker og episoder i forbindelse med avdekningen av ukulturen i den norske medieindustrien. 

- Ting tyder på at det har vært advarsler og signaler som ledere burde ha plukket opp. Basert på hva som har kommet frem i retten, har man tillatt et miljø hvor noen voksne burde sagt i fra at «det her er ikke bra», sier Grøndalen. 

- Har en daglig diskusjon
Inntil videre har nettavisene Medier24 og Journalisten, som dekker saken fra rettssalen, unnlatt å navngi arbeidsgiver. Kun lokalavisen Vårt Oslo har navngitt arbeidsplassen i en sak tidligere i år.

- Ut ifra selve straffesaken har det vært naturlig å være restriktive med å identifisere for det er er en alvorlig sak for de involverte, også med tanke på strafferammen, kommenterer Aarli-Grøndalen.

I Journalistens dekning fra rettssaken kommer det frem at flere vitner mener miljøet preges av en utbredt festkultur. Et vitne har fortalt at det ikke har uvanlig med hjemmefester og påfølgende nachspiel midt i arbeidsuka.

- Arbeidsgiver har blitt en stor part i saken underveis, og det kunne man kanskje se på forhånd ville skje. Vi har nå en daglig diskusjon på om det er riktig å identifisere arbeidsgiver på ett eller annet tidspunkt Det kommer frem en del omkring arbeidsdmiljøet her, som det ville vært krevende for oss å dekke uten å navngi mediehuset, sier Journalisten-redaktøren.

Kampanje har også vært i kontakt med bransjebladet Medier24, som ikke har rukket å svare før publisering.

Vårt Oslo-redaktør:

Vegard Velle, redaktør i lokalavisen Vårt Oslo, valgte å identifisere mediehuset der tiltalte har hatt sitt arbeidssted. Foto: Vårt Oslo.

- Det er sterke anklager som kommer
Tiltalte selv er sitert på at han har vært en del av «en upassende kultur» med «fuktige fester» der «tafsing og sjekking» ikke har vært uvanlig. Han nekter imidlertid for at han har gjort noe straffbart. En tidligere kollega og nær venn av tiltalte har tatt til motmæle mot denne beskrivelsen av kulturen i mediehuset. 

- Flere arbeidsgivere og mediebedrifter ble navngitt da metoo ble rullet opp for noen år siden, og her har arbeidsgiver også blitt en stor part i saken underveis, slik du forteller. Er mediehus mer forsiktige med å navngi andre mediehus i slike saker?

- Det er vanskelig å si. Jeg er helt overbevist om at den type samtale vi har nå, hadde skjedd internt i alle mediehus om man skulle identifisere. Men det krever da at man gjør noe mer enn bare å sitte i rettsalen og refere rett derfra. Det er sterke anklager som kommer her som krever samtidig immøtegåelse. 

- Ikke noen grunn til at medier skal bli spart
Vårt Oslo-redaktør, Vegard Velle, som identifiserte arbeidsgiveren tidligere i år, peker på at flere arbeidsgivere ble navngitt i overgrepssaker under opprullingen av Metoo, som KhiO og Oslo Met.

- Så jeg ser ikke noe grunn til at medier skal være spart for den logikken der. Vi ville ikke unnlate å nevne hvor det var snakk om. Om dette hadde skjedd i Operaen eller ved Nationaltheatret, så vil jeg anta at vi ville sagt det samme der også.

- Hvorfor navnga dere arbeidsplassen?

- Vi tok en runde på det, og det var ingen selvfølge som skjedde på autopilot. Internt kom vi frem til at arbeidsgiveren er et såpass stort mediehus med mange ansatte, at det ikke var fare for at vi ville identifisere personene det var snakk om, sier Velle og fortsetter:
 
- Vi navnga arbeidsgiver og kjønn, og vi visste for eksempel om adressen hvor overgrepet skal ha skjedd, men nevnte det ikke, ei heller noe om navn eller alder. Det er også identifiserende kjennetegn som vi kunne oppgitt der, sier han.