Saken blir oppdatert.
Israel/Hamas-konflikten er tema i Kringkastingsrådet torsdag. Det har kommet inn rundt 1.000 klager på satireprogrammet «Nytt på nytt», og deres vitsing med konflikten, og rundt 600 klager på NRKs generelle nyhetsdekning av den pågående konflikten.
«Jeg må si at jeg er sjokkert over dekningen av situasjonen i Palestina på NRK. Israelskere presenteres medmenneskelig, med bilder og intervjuer av berørte. Palestinerne omtales nærmest utelukkende i flertall og uten nyanser. I tillegg virker hele dekningen historieløs», skriver én klager.
«Jeg vil med dette rette klage på NRK sin nyhets dekning av krigen I Israel. Hvor lenge skal NRK fortsette sin dekning av hendelser i Israel ved å stille seg på terroristene sin side? Det brutale angrepet fra Hamas blir rettferdiggjort ved at en sier at palestinere har levd i et «fengsel» på Gazastripen», skriver en annen.
Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK forteller at denne saken er den viktigste de jobber med akkurat nå.
- Det har vært jobbet døgnet rundt med en informasjonsstrøm uten like med nyhetsdekning på nett, radio, podkast og TV, sier han.
Jobben deres blir vanskeligere av at de ikke kommer inn på Gaza og at det florerer med desinformasjon i sosiale medier.
- Jeg tror ikke jeg har vært vitne til en krig hvor trykket fra sosiale medier er så stort og hvor det er så mye desinformasjon. Det er ikke en ukjent problemstilling for oss, men inntrykket mitt er at dette er mye større enn hva vi har opplevd tidligere, sier Falkenberg Mikkelsen.
Les mer: Krigen mellom Israel og Hamas har skapt «informasjonsstorm» for norske medier: - Det er helt vilt
Vil ikke snakke om balanse
Flere av de som klager mener NRKs dekning er ubalansert til fordel for den ene eller den andre parten, men utenriksredaktøren mener det blir feil å snakke om «balanse» i denne sammenhengen. Det kan fordekke hva saken egentlig dreier seg om, mener han.
- For meg gir det mer mening å snakke om representativ journalistikk som tar inn over seg at isrealere som hele mennesker og palestinere som hele mennesker, og kompleksiteten i konflikten gjennom det, sier han.
- Det kan gjøre ganske vondt hvis du allerede har bestemt deg for hvordan dette henger sammen og har pekt ut det du mener er den skyldige parten.
Reagerer på skjevhet
NRK får både kritikk og ros av medlemmene i Kringkastingsrådet.
- Jeg opplever at NRK gjør en god jobb som alltid kan bli bedre, sier Akhtar Chaudry.
Han stiller seg imidlertid bak TV-seere som reagerer på at israelere presenteres som personer med navn og bilde, mens palestinere i stor grad omtales i flertall
- Andre store mediehus som BBC og Al-Jazeera har journalister på bakken. Hva er årsaken til at NRK ikke får samme nærhet? spør han.
Dette har også Tove Karoline Knudsen bitt seg merke i.
- Vi får navn, ansikter og familiehistorier på israelsk side og så klarer man ikke det på samme måte når det gjelder palestinere, slår hun fast.
Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen er ikke enig i denne kritikken. Han forteller at de jobber systematisk med kilder både i regionen og i Norge for å skape en nærhet til palestinere som er berørt av krigen.
- Jeg mener vi har gjort dette på en skikkelig måte. Palestinske liv, skjebner og synspunkter har kommet frem på en god måte i NRKs dekning, svarer han.
Han legger til at NRK ønsker seg en tilstedeværelse i Gaza, men at de eneste som har kontor der nå er de som befant seg der før Hamas brøt ut av Gaza og angrep Israel 7. oktober.
Falkenberg Mikkelsen har registrert at flere av klagene har kommet i kjølvannet av én Dagsrevyen-sending hvor de både hadde et nyhetsinnslag fra Gaza som var basert på nyhetsbyråer og en gjennomgang av de israelske gislene i Gaza.
- Det å sette disse tingene opp mot hverandre synes jeg gjør litt vondt, og kanskje trukket litt ut av sammenhengen, mener han.
Debatten-kritikk
Det har også kommet klager på «Debatten»-sendingen 10. oktober, bare tre dager etter at Hamas angrep det sørlige Israel og drepte sivile. Dit var rabbiner Joav Melchior fra Det mosaiske trossamfunn og leder av Palestinakomiteen, Line Khateeb, blant gjestene.
Rådsmedlem Stine Håheim var enig.
- «Debatten» ble preget av at det var kort siden og jeg er enig at man kanskje kunne invitert andre aktører med noe mer distanse til det som hadde skjedd. Men jeg er også enig i at en debatt om noe annet ville vært rart.
Nyhetsredaktør Knut Magnus Berge forsvarer valget av tema og gjester i denne sendingen.
- Jeg føler meg sikker på at hvis vi valgte et annet tema så hadde det temaet blitt bagatellisert. Vi mente temaet var riktig å gå inn i, siden det var et overskyggende tema, sier han.
Han avviser at de la opp til «en liten krig i studio».
- Jeg mener vi gjorde det omvendte. Vi inviterte det som var direkte berørte parter i studio, og la opp til det jeg vil karakterisere som en samtale om et veldig krevende tema.
- Reagerer sterkt
Det er spesielt Unge Høyre-leder Ola Svennebys vitser i «Nytt på nytt» 13. oktober som har fått flere til å reagere på satireprogrammet.
«Reagerer sterkt på panelets fleiping med situasjonen i Israel/Palestina. Særlig uttalelser fra Unge Høyres leder Ola Svenneby er langt over grensen for hva NRK bør tolerere», skriver én av rundt tusen klagere.
Prosjektleder Kjetil Kooyman i «Nytt på nytt» møtte opp i Kringkastingsrådet for å forsvare programmet.
Han mente det var riktig å ta opp konflikten og beskriver sendingen som brutal, morsom og vond.
- Vi ville ikke lage en lettvint sak hvor vi bare snakket om norske politikers reaksjoner. Vi ville lage satire hvor vi nærmet oss det brutale, uten å gå rundt grøten, sier han og legger til at de to gjestene hadde forberedt seg godt.
- Vi var ikke i tvil om at dette kunne sendes. Vi var ikke i tvil om at det ville skape debatt.
Kooyman fikk bred støtte av Kringkastingsrådet som ikke kom med kritikk, men heller roste Kooyman og «Nytt på nytt» for å tørre å ta opp betente temaer.
- Det er helt naturlig at det kommer reaksjoner fra publikums side etter en sending som tar for seg et såpass vanskelig og vondt tema, men det er vanskelig å ivareta et satireprograms funksjon uten at det blir sånn at mange reagerer, sier leder for Kringkastingsrådet, Snorre Valen.
- Humor kan være sårende, støtende og ekskluderende, men det betyr ikke at man ikke skal drive med det. Jeg er opptatt av at man må forsvare ytringsrommet som de som driver med humor og satre skal ha, sier nestleder Vilde Schanke Sundet.
Svenneby har tidligere sagt til Kampanje at han synes vitsingen var innafor.
- Du synes ikke at det ble litt for drøyt?
- Jeg synes ikke det. Og jeg synes også endel feiltolker hvem som faktisk var målskiva for flere av vitsene. Men har ikke noen problemer med å forstå at andre synes det, sa han til Kampanje tidligere i oktober.
Kommentér