Årsaken til «slitne kommunikasjonsfolk» kan være mangelen på riktige metoder og bevissthet på virksomhetsnivå så vel som på individnivå. Her ligger ansvaret både hos arbeidsgiver og medarbeider. Men det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for at medarbeideren ikke blir utbrent. Noen få virksomheter har et godt «system» for dette, og nå bør alle ta tak i problemet.
I paneldebatten under bransjemøtet 3. februar i regi av Awake kom Therese Becke fra Pol og Camilla Kim Kielland fra Morgenstern med mange gode og viktige refleksjoner rundt den hektiske og ofte uforutsigbare hverdagen de som ledere står i.
Den siste uken har flere ledere i bransjen erkjent at utslitte bransjefolk er et ledelsesproblem. Utfordringer oppstår når man som leder eller mellomleder ikke klarer å følge opp ansatte godt nok. Denne erkjennelsen er viktig for å løse utfordringen med slitne bransjefolk. Og kanskje også problemet med bransjeflukt?
For bransjen består av engasjerte, kreative og dyktige folk, som til tider kanskje også kjenner seg igjen i det å overprestere. Da er det viktig å bruke riktige metoder og ha en bevissthet for å bevare den enkeltes værekraft.
Med værekraft mener vi hvordan en står godt i seg selv på litt tøffe dager og over tid. For eksempel hvordan en har det mentalt, sosialt, i relasjoner, om en stimuleres eller utvikles i jobbsituasjonen, om en er bekymret for økonomi eller familie. Alt påvirker den energien vi tar med på jobb. Vår værekraft er en forutsetning for at vi skal ha det bra på jobb, derfor er alle disse faktorene helt essensielle.
Vi tror derfor den eneste løsningen på utfordringen med slitne kommunikasjonsfolk er at ledelsen kommer tettere på sine medarbeidere. Og at medarbeiderne løftes opp som virksomhetens viktigste ressurs.
En forutsetning for å lykkes er å klare å fange opp små signaler fra medarbeideren over tid. Hvilke signaler er det som samlet bør få varsellampene til å blinke, og hvilke tiltak bør iverksettes?
Det å komme tettere på sine ansatte handler ikke om «fysisk kontakt» med hver medarbeider hver time, hver dag eller hver uke. Men det forutsetter en annen tilnærming enn korte, muntre og flyktige møter ved kaffeautomaten.
Det handler om at hver enkelt medarbeider må betraktes som «et helt menneske».
At alle har individuelle behov og motivasjonsfaktorer. Noen må følges opp mer, andre mindre.
Det handler om at du som leder har «empatiske ører», for alle medarbeidere har et behov for å bli sett, hørt og forstått. For å tørre åpne seg må medarbeidere bli møtt med tid, rom og empati av ledere som går foran som gode rollemodeller, som viser vei, og som tør å vise sin egen sårbarhet.
Høyt ambisiøse mennesker er det mange av i bransjen, men selv de trenger rammer og hjelp til å si nei. I det store bildet kan dette bidra til å dempe sykefraværet og antall medarbeidere som er inne i et farlig løp på vei mot utbrenthet. I verste fall på vei ut av arbeidslivet, et problem bransjen ikke er alene om.
Det er nå byrået ditt må tenke langsiktig på hva som er bærekraftig for bransjen og for menneskene som jobber der. Spesielt viktig med tanke på den yngre aldersgruppen som nå er på vei inn i reklamebransjen. Kreatører som kommer fra en helt annen generasjon og med helt andre krav og nye forventninger til en meningsfylt, engasjerende og motiverende jobbsituasjon.
Den gode debatten og mange spennende innspill fra bransjen, har vært resultatet etter at Camilla Elise Berg fra Awake hadde det innledende oppropet i november 2021. Vi er nå kun noen få uker inn i det nye året. Tenk hva landets mest innovative og kreative bransje kan få til utover i 2022.
Her kan du se debatten som fant sted tidligere denne måneden.
Kommentér