Før sommeren leverte de norske partnerne i Geelmuyden.Kiese (GK) og selskapets daglige leder i Norge, Andreas Wabø, en klage til bransjeorganisasjonen KOMM på konkurrenten First House. GK hevdet her at First House har brutt med det etiske regelverket til KOMM på en rekke punkter i forbindelse med tre saker som har fått mye oppmerksomhet i mediene: Troms Kraft-saken, «Kina-saken» og OGP-saken. GK mener First House blant annet bryter bransjereglene om å holde en høy profesjonell standard, om å gi oppdragsgiver et realistisk bilde av hvilken effekt kommunikasjonen kan gi og om åpenhet rundt egen rolle og hvem man representerer.

- Et kommunikasjonsbyrå som kan mistenkes for å velge Kinas side i konflikten med Norge, som driver lobbyvirksomhet mot en tverrpolitisk felles klimapolitikk, som hverken er åpne eller ærlige om oppdragsgivere og som sår tvil om rolleblanding og skaper mistro om kommunikasjonsrådgiverens rolle i samfunnet hører ikke hjemme i KOMM, skriver GK i klagen, datert 19. juni.

First House fikk frist 1. august til å redegjøre for sakene byrået er innklaget for, og planen var at klagen skulle behandles på KOMMs styremøte i dag. GK ber i klagen om å få utdype den etter at First House har gitt sitt svar. Dette ønsket ble imidlertid avvist av KOMM, derfor sendte Hans Geelmuyden den 15. juli et «utdypende vedlegg» til klagen til KOMMs styreleder Morten Woldsdal. First House fikk utsatt svarfrist til 1. september, og klagen behandles derfor først på KOMMs neste styremøte i midten av september. Morten Woldsdal ønsker ikke å kommentere saksgangen overfor Kampanje.

Les hele klagevedlegget her

Stiller spørsmål ved forretningsmodellen
Kampanje har fått tilgang til klagevedlegget – signert Hans Geelmuyden, som overfor Kampanje forsikrer at Wabø og de andre norske partnerne står bak det også. Vedlegget inneholder ikke noen nye klagemomenter, men en utdypning av den opprinnelige klagen. Det mest oppsiktsvekkende i klagen er imidlertid at Geelmuyden ikke bare utdyper det han mener er brudd på KOMMs etiske regelverk, men også åpner for at First House kan ha brutt straffeloven med sin virksomhet.

- I kjølvannet av First House-sakene har det blitt stilt spørsmål om ikke Straffelovens paragraf 276 c gjør seg gjeldende. Bestemmelsen regulerer korrupsjon og kommunikasjonsrådgivere og det er særlig saken om Troms Kraft, men også selve forretningsmodellen til First House som det stilles spørsmål ved her, skriver Geelmuyden i klagen.

Straffelovens paragraf 276c slår fast at det er straffbart å drive «påvirkningshandel» ved a) å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag, eller b) å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av en stilling, verv eller oppdrag. I en kronikk i Dagens Næringsliv 2. juli prøver advokatene Caterina Håland Gaeta og Bjørn Stordrange å tolke hvordan denne «bestemmelsen om påvirkningsagenter», som er knyttet til korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven, skal anvendes overfor kommunikasjonsbransjen.

- Ulovlig påvirkningshandel foreligger når en person som tilhører en beslutningstagers politiske parti, familie eller omgangskrets, eller som av andre årsaker er eller hevder å være istand til å øve påvirkning på beslutningstageren, utnytter sin posisjon til å kreve eller motta fordeler som må anses utilbørlige. Formålet bak bestemmelsen er å ivareta allmennhetens tillit til at det ikke hefter usikkerhet med hensyn til objektivitet i beslutninger i offentlige etater og i private bedrifter, skriver Gaeta og Stordrange i kronikken.

De viser til forarbeidene til loven, hvor det fremheves at nærstående til stortingsrepresentanter og andre i posisjoner som det er viktig å opprettholde tilliten til, må finne seg i å bli underlagt en streng norm.

- Dette innebærer typisk at tidligere politikere som nå jobber i kommunikasjonsselskaper, må opptre svært varsomt overfor tidligere kollegaer. Dersom rådgiveren eksempelvis er en tidligere politiker i Olje- og energidepartementet og har et stort nettverk innenfor denne bransjen, kan ikke han selge sitt nettverk til et oljeselskap. Det utilbørlige består i at kommunikasjonsselskapet impliserer at man skal bruke sitt nettverk for å skaffe klienten en fordel på bekostning av andre, skriver Gaeta og Stordrange.

Geelmuyden sier det var denne kronikken som gjorde ham bevisst på at det fantes en paragraf i straffeloven som regulerte PR-virksomhet, og at dette er foranledningen for at han nå mener Økokrim bør se nærmere på First House.

- Rart at Økokrim ikke etterforsker
Geelmuyden mener det særlig er First House sin rolle i Troms Kraft-saken Økokrim bør se nærmere på. First House fikk ifølge Klassekampen, som har dekket saken, høsten 2010 oppdraget med å snu stemningen i representantskapet i Tromsø kommune, der flertallet var uenige med ledelsen i det offentlig eide kraftselskapet om hvordan eierskapet skulle forvaltes. Saken ble gransket av Tromsø kommune, og Klassekampen baserer seg på de deler av granskningsrapporten som ble offentliggjort. Her kommer det frem at First House-rådgiver Jan-Erik Larsen var den som fikk Troms Kraft på kundelisten, noe han klarte ved å skilte med sin erfaring fra det politiske systemet. «Mitt navn er Jan-Erik Larsen. Jeg er partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsrådgivningselskapet First House. Før det har jeg i to omganger vært statssekretær ved Statsministerens kontor, og rådgiver for Jens Stoltenberg i nærmere ti år i ulike roller,» skrev Larsen i den første e-posten til Troms Kraft.

Ifølge Klassekampen benyttet deretter Larsen seg aktivt av sine vennskap med sentrale maktpersoner, som daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) og daværende Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen, for å påvirke de folkevalgte til å stemme for at Troms Kraft skulle hente inn flere eiere og ny kapital.

- I Troms Kraft-saken er det åpenbart at rådgiverne ikke var åpne om hvem de representerte. Saken omhandlet en endring i en felles kommunepolitikk som det rådet tverrpolitisk enighet om og de som ble forsøkt påvirket var folkevalgte i Tromsø kommune, skriver Geelmuyden i klagevedlegget, og knytter dette til lovens formulering om i hvilke tilfeller den som ønsker å påvirke har «en utilbørlig fordel».

 I klagen trekker Geelmuyden også inn First House sin forretningsmodell, som han kaller «vennetjenestemodellen».

- Selskapet og dets rådgivere tilbyr kundene sine politisk gjennomslag fordi rådgiverne kjenner politikere, ekspedisjonssjefer og politiske rådgivere. Dette er grundig dokumentert i den granskning som er gjennomført i Troms Kraft.  Men å bruke et slikt salgsargument overfor oppdragsgivere er å kaste blår i øynene på dem.  Dette ville være det samme som å ta innersvingen på demokratiske beslutningsprosesser. Det norske systemet fungerer ikke slik. Hvis First House, mot formodning, kunne garantert at selskapet kan omgå demokratiske prosesser i Norge, ville dette vært korrupsjon, skriver Geelmuyden.

- Jeg stiller spørsmål ved hvorfor Økokrim med utgangspunkt i straffelovens paragraf 276c ikke etterforsker First House i Troms Kraft-saken. Det er viktig at samfunnet gjør en grensedragning i forhold til straffeloven og politisk korrupsjon, sier Geelmuyden til Kampanje.

- Undrer oss over motivet
Per Høiby, administrerende direktør i First House, kommenterer GKs klagevedlegg og uttalelser på følgende måte.

- Det styrker ikke antagelsen om at klagen er preget av tankens klarhet, at man sender den i to omganger, med to forskjellige avsendere. Vi ønsker ikke, i motsetning til klager, å prosedere saken i det offentlige rom. Vi vil gi vårt svar til de organer som er satt til å behandle saken, skriver Høiby i en e-post til Kampanje.

Til påstanden om at Økokrim bør se nærmere på First House sin opptreden, har Høiby følgende kommentar:

-Når det gjelder insinuasjoner om korrupsjon, er de så grove og grunnløse at vi undrer oss over motivet. Å slenge om seg med slike påstander, er ikke i tråd med god etikk og forretningsskikk, som klageren i andre sammenhenger hevder han er opptatt av.

Politiadvokat Linn Eckhoff Dolva i Økokrim sier de ikke etterforsket First House i Troms Kraft-saken.

- Vi åpnet etterforskning mot Troms Kraft, ikke mot First House, i det sakskomplekset, sier Dolva til Kampanje.

Hun kjenner ikke til at noen aktør i kommunikasjonsbransjen har blitt dømt for paragraf 276c noen gang.

- Meg bekjent har det ikke vært noen slik sak. Jeg tror ikke det er avsagt så mange dommer for denne paragrafen, sier Dolva.

Økokrims korrupsjonssak mot Troms Kraft ble henlagt i vår.