Klokken 10.00 onsdag formiddag legger finansminister Siv Jensen fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Da blir det også klart hvor mye penger Høyre/Frp-regjeringen ønsker å bruke på mediepolitikken.

- Rart om de prøver seg igjen
Da regjeringen kort tid etter maktskiftet i fjor la frem forslag om endringer i de rødgrønnes forslag til budsjett for 2014, foreslo kulturminister Thorhild Widvey å kutte den direkte pressestøtten med 50 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra hennes forgjenger, Hadia Tajik.

- De gjorde et forsøk i forrige budsjett, men jeg både håper og forventer at de ikke gjør det i år ettersom Venstre og KrF klart har signalisert at de ikke støtter det. Det ville vært rart om de prøvde seg på det nok en gang, men man vet jo ikke, sier ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen til Kampanje.

- Flere nederlag for kulturministeren
Han er spent dagen før dagen.

-  Jeg forventer at de opprettholder pressestøtten på dagens nivå. Jeg ser det er tydelige signaler om at de har tenkt å komme med moms på papiraviser. Det er ikke jeg noe særlig glad for, men vi får se hva Venstre og KrF kan finne på, sier Braanen.

Konsernsjef Helge Simonnes i Mentor Medier, som utgir Dagsavisen og Vårt Land, er også usikker på om regjeringen prøver seg på omkamp om pressestøtten som i dag er på 308 millioner kroner.

Les også: - Dropper kutt i pressestøtten

- I fjor foreslo regjeringen et kutt på 50 millioner, men den fikk ikke flertall på Stortinget. Så forsøkte de seg med et øvre tak på pressestøtten, noe som ville ha rammet Vårt Land og Dagsavisen. Heller ikke det fikk regjeringen flertall for. Da gjenstår det å se om regjeringen vil markere seg igjen ved å foreslå kutt eller om de lar pressestøtten være i fred. Kulturministeren har allerede gått på flere nederlag og det er ikke sikkert at hun vil gå på en ny smell her, sier Simonnes til Kampanje.

Tviler på mediepolitisk forlik
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet inviterte nylig til et bredt mediepolitisk forlik på Stortinget. De tre tidligere regjeringspartiene vil at pressestøtten skal opprettholdes minst på dagens nivå, og de vil ha midlertidig omstillingsstøtte til de minste avisene. Dessuten vil de ha nullmoms for papir- og digitalutgaver.

Braanen er usikker på om stortingspartiene vil samle seg bak et forlik.

- Det er vanskelig å si. Jeg håper jo det, men jeg er slett ikke sikker. Jeg synes jo det er sørgelig dersom de forlater prinsippet som har vart i mange tiår om at det skal være nullmoms på det trykte ord, sier han.

Simonnes har heller ingen store forventninger til forlik. Han tror det skal mye til for at Venstre og Kristelig Folkeparti går sammen med de rødgrønne i mediepolitikken.

- Jeg vil gjerne ha et mediepolitisk forlik, men det spørs om Venstre og Kristelig Folkeparti vil bryte med regjeringen. Et forlik om mediepolitikken må nok omfatte alle partier for at det skal kunne bli vedtatt, sier han.

Widvey har avvist nullmoms
Kulturminister Thorhild Widvey har kategorisk avvist alle innspill om nullmoms for digitale medier. Hun har imidlertid lovet plattformnøytral lavmoms  og hun har åpnet for en overgangsordning for papiravisene på fem år.

- Det har aldri vært snakk om at regjeringen vil innføre nullmoms for digitale medier. Skal vi ha en plattformnøytral ordning, noe vi har nedfelt i vår regjeringsplattform, så blir det åtte-åtte, altså lik for moms for papiraviser og digitale medier. Regjeringen har aldri lovet nullmoms, sa Widvey til Kampanje i august.

Les mer: Sier blankt nei til nullmoms