Tidligere denne måneden var det møte i Kringkastingsrådet, med NRKs live-dekning av nødlandingen på Gardermoen i august og NRKs håndtering av «faktakrigen» om det nå skrinlagte Oslo-OL i 2022 som de mest sentrale sakene. Til hvert møte kommer det imidlertid inn flere klager enn Kringkastingsrådet har mulighet til å behandle. Disse blir vedlagt saksdokumentene som deles ut til medlemmene av rådet, og medlemmene kan foreslå klagebehandling dersom det er spesielle saker de mener fortjener oppmerksomhet. De fleste av disse klagene blir ikke behandlet, men de blir registrert av NRK, og klageren får en tilbakemelding om at klagen er mottatt.

- Saker som vi mottar mange klager på, og som er av prinsipiell viktighet, krever at NRK gir et tilsvar. Et eksempel på dette er Midtøsten-dekningen, som vi behandlet på møtet i september. Den fikk vi 50-60 klager på. Men når det for eksempel gjelder at en seer synes Trond-Viggo Torgersen banner for mye i et program, skriver vi tilbake og takker for klagebrevet, og opplyser om at NRK er gjort kjent med klagen. Dette er en typisk meningsytring. Da er folk stort sett fornøyd, og det avkreves ikke at underholdningssjef Charlo Halvorsen skal sette seg ned og skrive et langt svar, sier rådssekretær Erik Berg-Hansen til Kampanje.

- Kulturimperialisme!
Berg-Hansen har jobben med å skille mellom klager og meningsytringer, videreformidle alle innspillene til Kringkastingsrådet, innhente tilsvar fra NRK og svare klagerne. Han ser hvilke klager det alltid er mange av, og på hvilke områder NRK gjør endringer som får klagebunken til å minke.

- De siste fem-seks årene har det vært mye klager på at det blir spilt for lite norsk musikk og for mye engelsk, men nå har det roet seg ned. Jeg tror det skyldes at NRK tatt en del av klagene på alvor og utvidet tilbudet av norsk musikk i P1, sier Berg-Hansen.

Denne gangen er det ikke kommet noen slike klager, men i februar måtte NRK tåle én – med politiske implikasjoner:

- For mye amerikansk popmusikk i NRK. Kulturimperialisme! skrev en klager da.

Hørbarhet er en annen gjenganger, både i klagene til Kringkastingsrådet og til Publikumsservice i Mo i Rana.

- For mye ubehagelig dunking i Alltid Nyheter, får hodepine, klaget én lytter nå i høst.

- Dette toppet klagelistene for noen år siden, men er nesten blitt helt borte nå. NRK nedsatte et hørbarhetsutvalg som skulle jobbe med det, og det virker som dette arbeidet har gitt gode resultater, sier Berg-Hansen.

Noen velger likevel å gi NRK rene ord for pengene om temaet musikk og hørbarhet.

- For høyt lydnivå på den helvetes pausemusikken. Forsøpling! raser en klager foran torsdagens møte.

«Det verdikonservative Norge»
Klager fra det Berg-Hansen kaller «det verdikonservative Norge» er også gjengangere. De dreier seg gjerne om at det er for mye banning i NRK, for få kristne programmer, for løssluppen seksualmoral og pro-palestinsk eller anti-israelsk dekning av Midtøsten-konflikten.

- Det er ikke akkurat de radikale ungdommene som sender inn disse klagene. Det er det verdikonservative Norge – uten at det er noe galt i det – som er glad i NRK 1 og P1, og vil ha minst mulig forandringer, sier Berg-Hansen.

Sex-opplysningsprogrammet «Trekant» skapte seerstorm for noen år siden, nyhetsankeret som ble nektet å ha på seg et korssmykke under sending fikk massiv støtte, og på forrige møte ble det diskutert om NRKs Midtøsten-dekning er balansert nok, etter mange anklager om at NRK er pro-palestinsk. Etter grunnlovsjubileumssendingen i vår, fikk én seer nok.

- Korssmykket var ulovlig, men lettkledte NRK-reportere under maratonforedragene på Eidsvoll blir akseptert, raste han.

Noen klager kommer også fra den mest konservative delen av «det verdikonservative Norge»:

- To gutter i strutteskjørt under Melodi GP jr. var svært upassende, mener en seer.

- Hører mange av klagerne med til den eldre del av befolkningen?

- Det er flere eldre enn yngre som klager, helt klart, sier Berg-Hansen.

- Trond-Viggo ødelegger moroa
En del klager må også sees som uttrykk for preferanser som kanskje er mer personlige enn allmenne, og disse havner gjerne blant «meningsytringene» i klagebunken. Mange av klagerne hisser seg opp over at deres interesser ikke er behørig dekket i statskanalen.

- Hvorfor spilles det ALDRI trekkspill i NRK P1? lurer én lytter på.

- Gjennomsynging av salmeboka er moderne form for indoktrinering, mener en annen klager, noe neppe alle er enige i:

- NRK bør vurdere å sende svenske TV-gudstjenester i NRK2, heter det i et klagebrev fra i vinter.

Noen har ventet lenge på et lyspunkt, men blir skuffet når det endelig kommer:

- Endelig et lødig program, men da manglet tekstingen, skriver en vonbroten klager.

Andre kjemper patriotisk for det de har kjært:

- Galt av NRK Sporten å kalle Manglerud Stars hockeylag et bunnlag! mener en seer.

Mellom linjene ligger også ofte stor kjærlighet til NRK, i tråd med mottoet «den man elsker, tukter man». Én seer er skuffet over Trond-Viggo Torgersen (som for øvrig skapte klagestorm da han erstattet Knut Borge som leder av det populære spørreprogrammet).

- Trond-Viggo hjelper deltakerne for mye i 20 Spørsmål. Er stor fan av Trond-Viggo, men synes han ødelegger moroa i dette programmet, skriver en klager.

Berg-Hansen er glad for engasjementet.

- Slike ytringer vitner om at folk er opptatt av det som sendes, og det skal vi være glade for, sier han.