Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet er fornøyd med at det etter en årelang strid kan bli stortingsflertall for nullmoms på digitale nyhetsmedier. I tur og orden har både medieaktører og politiske partier endret standpunkt i momsdebatten. Akkurat det har Markussen merket seg.

- For to år siden var Dagbladet så å si alene om å mene at det måtte innføres nullmoms også digitalt. Schibsted og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mente på det tidspunkt at det beste man kunne oppnå var digital lavmoms mot at man innførte en tilsvarende avgift på papiraviser. Det er gledelig å se at en samlet bransje og store deler av det politiske miljøet nå ser ut til å være enige om at nullmoms er det riktige, sier Markussen

- Dersom man nå kommer i mål med en nullsats – uavhengig av plattform – så vil det frigjøre kraft og penger til utvikling av gode, digitale nyhetsprodukter, sier han

Bransjekrangel
Hovedstyret i MBL, med blant andre Schibsted og Amedia i ryggen, gjorde i 2012 en historisk mediepolitisk kuvending og ba den rødgrønne regjeringen innføre en plattformnøytral lavmomsordning. Det vil si åtte prosent moms på papiraviser og åtte prosent moms på digitale medier. Det skjedde bare to år etter at fire av ti i det regjeringsoppnevnte Mediestøtteutvalget foreslo tilsvarende løsning -  og fikk ramsalt kritikk. Særlig krass var de store papiravisene og MBL. Frykten for å få en momsregning på 700 millioner kroner fikk de mektigste aktørene i avisbransjen til å eksplodere.

Les mer: - Vi fikk mye kjeft

Les mer: Avismoms splitter Slettholm-utvalg

Les mer: Dette gir regjeringen hodepine

- Hårreisende forslag
Så skiftet bransjen syn. Lavmoms for papir og nett ble gjennomgangstonen. Kun Dagbladet protesterte blant de aller største mediehusene.

- Selve fundamentet i norsk mediepolitikk har vært basert på at det frie ord ikke skal skattlegges. Men så kom det hårreisende forslaget om å innføre lavmoms på papiraviser på et tidspunkt da nedgangstidene virkelig skjøt fart, sier Markussen.

- Vi har tapt tid
Han mener konkurrerende mediehus må ta mye av skylden for at en avklaring rundt digitalmoms har latt vente på seg.

 - Bransjens forslag om felles lavmoms for digitale medier og papiraviser bidro til forvirring og forsinkelser. Forslaget må ha vært basert på signaler fra myndighetene om at det var det beste man kunne oppnå. Dermed ble usikkerheten knyttet til det framtidige momsregimet stående i veien for digital innovasjon og utvikling. Bransjen selv, og politikerne, har tatt en veldig lang omvei før man nå ser ut til å kunne samles om et godt, prinsipielt standpunkt.  Dette burde vært brakt i orden for flere år siden. Vi har tapt tid, og dessverre har bransjen selv bidratt til det, sier Dagbladets sjefredaktør.

- Uklarhet rundt rammevilkårene
Han er imidlertid ikke helt trygg på at momsstriden er løst.

- Selv om det er bevegelse rundt momsspørsmålet nå, er det stadig stor uklarhet rundt rammevilkårene for mediebransjen i en høydramatisk tid. Vi vet for eksempel altfor lite om hvordan politikerne ser for seg detaljeringen av et nytt regime. Hvilke aktiviteter vil bli omfattet av en nullsats? Jeg ser at Arbeiderpartiet sier ja til momsfritak for papiraviser på nett. Vil det si at avisene kun får momsfritak for PDF-utgaver av papirutgaven, eller åpner de for nullmoms for alle typer nyhetsmedier på nett, inkludert levende bilder? For Dagbladet vil jeg i alle fall tro at momsfritaket får betydning for vårt Pluss-produkt, sier han. 

Hegnar: - Virkeligheten innhentet Schibsted
Ansvarlig redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, langer også ut mot Schibsted og MBL. Under tittelen «Tidenes saltomortale» skriver Hegnar dette på lederplass:

«Schibsted, som åpenbart trodde at de ville kunne ta betalt den digitale journalistikken, fikk den ideen at avisene burde kjempe for en felles plattformnøytral momssats på åtte prosent. Og fordi MBL, som naturlig nok domineres av Schibsted Norge, inntok samme standpunkt (MBLs styreleder er Schibsted Norges konsernsjef Didrik Munch), har MBL og Schibsted inntil nylig arbeidet for at papiravisene skulle gå fra nullsats til åtte prosent og de digitale avisene, hvor Schibsted skulle bli store, fra 28 til åtte prosent», skriver Hegnar.

- Det var kanskje en god og slu plan, men virkeligheten innhentet til slutt Schibsted-avisene. 

Schibsted Norge-sjef og styreleder i MBL, Didrik Munch, avviser kritikken fra både John Arne Markussen og Trygve Hegnar.

Jeg føler meg ikke spesielt truffet av denne kritikken fordi den ikke er spesielt velrettet. MBL og Schibsted har hele tiden hatt som prinsipielt standpunkt at det må være nullmoms for alle medier på alle plattformer. Men det politiske klimaet har inntil nå vært slik at det har vært fullstendig uaktuelt  å innføre nullmoms for digitale medier. Derfor har MBL forsøkt å få til det som er nest beste løsning, det vil si felles lavmoms. Det har også vært Schibsteds standpunkt å jobbe for det som er mest realistisk, selv om prinsipelt mener at alle plattformer skal ha momsfritak, sier Munch til Kampanje.

Les mer: Mener Hegnar og Markussen bommer