I sitt andre lisensbrev siden han tiltrådte som kringkastingssjef i mars i fjor, har Thor Gjermund Eriksen lagt seg på en noe mer nøktern linje. I fjor ba han daværende kulturminister Hadia Tajik om en lisensøkning på 90 kroner. Han fikk til slutt innvilget drøyt halvparten da Høyre-Frp-regjeringen la frem sitt reviderte statbudsjett. Nå ber han sin nye eier, kulturminister Thorhild Widvey, om en lisensøkning på 73 kroner. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen påpeker at det likevel er mer enn de fikk i år.

Les mer:

Ber om 145 millioner mer

- Det er dette nivået vi mener at vi bør ha for å kunne opprettholde vår konkurranse. Våre hovedkonkurrenter er sterke, og de globale spillerne innenfor den tradisjonelle tv-bransjen og streamingbransjen har økte inntekter. Dette lisensbrevet er et resultat av en grundig diskusjon i styret og ledelsen, og er det vi mener vi må ha for å opprettholde vår evne til å levere og utvikle vårt innhold til publikum. I tilegg pålegger vi oss selv et effektiviseringsmål, sier han til Kampanje.

- Selv om du ber om mindre, har du tro på at dere likevel skal få innvilget mer enn i fjor?

- Nå er det opp til regjeringen og stortinget. Det ligger ingen taktiske vurderinger i et sånt brev fra vår side. Det ligger en reell diskusjon der vi har ambisiøse mål både for omstillingen og endringsprosesser, og ambisiøse mål for vår innholdsproduksjon. Vi har som mål å opprettholde vår posisjon hos publikum i en stadig tøffere konkurranse.

I lisensbrevet, som først ble omtalt av Journalisten, kommer det frem at NRK planlegger å kutte ytterligere 65 millioner kroner i 2015, dersom de får innvilget en lisensøkning på 73 kroner. Dermed må NRK spare inn over 200 millioner kroner over de neste to årene. Akkurat hvor de nye kuttene skal tas, er for tidlig å si, ifølge Eriksen.

- Ført gjør vi en veldig grundig jobb med lisensbrevet, så avventer vi både regjeringen og stortingets behandling av det. Så er det en budsjettprosess til høsten der vi diskuterer konkret hvordan kostnadene fordeles i 2015. Vårt resonnement er at en lisensøkning på 73 kroner og en effektiviseringsprosess gjør at vi totalt klarer å dekke kostnads- og lønssutviklingen.

- Vil dere være nødt til å kutte tilsvarende for hver krone dere ikke får innvilget?

- Det er jo det også å si, at vi er positivt overrasket over at antallet lisensbetalere fortsatt vokser. Det er også en del av dette bildet. På et eller annet tidspunkt vil den veksten flate ut, da er det ikke flere husholdninger med tv. Men fortsatt vokser det, og det øker også inntektene noe.

- Siden ditt første lisensbrev for ett år siden har debatten om hva NRK skal drive med tiltatt i styrke. Har det påvirket utformingen av årets lisensbrev?

- Det ligger ingen taktiske vurderinger i lisensbrevet. Vi har jo en NRK-plakat, som definerer oppdraget vårt, som er vedtatt av stortinget, en finansiering som er vedtatt av stortinget, og et styringssignal som er gjentatt i hvert statsbudsjett om at vi normalt skal få dekket inn lønns- og kostnadsutviklingen. Det er naturlig at det er mer diskusjon om allmennkringkasteren og medienes oppgaver og rammebetingelser. Det er en mye tøffere global konkurranse og vi som er opptatt av å produsere norsk innhold har en stadig tøffere og mer potent konkurranse fra globale aktører. Da vi sendte lisensbrev for to år siden, visste vi ikke hva Netflix var. Nå har én til halvannen millioner nordmenn tilgang til Netflix hjemme, sier Eriksen.

- Det er selvsagt ulike meninger, og det skulle bare mangle. Men jeg synes det har vært en god start på den offentlige debatten og når vi nå sender lisensbrevet så er bakteppet at vi aldri har hatt mer tilfredse lisensbetalere og NRKs tillit er også veldig sterk.