I dag presenterte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tallene fra NRKs nye profilundersøkelse, som tar tempen på NRKs posisjon i befolkningen målt opp mot andre medieaktører. De viser at mediehuset nøyaktig ett år etter at Eriksen tok over sjefsstolen aldri har hatt mer fornøyde lisensbetalere. 74 prosent mener de får valuta for lisenskronene. I fjor svarte 69 prosent det samme. Lisensen - eller kringkastingsavgiften - ble økt med 45 kroner til 2.729 kroner inkl. merverdiavgift i den blåblå regjeringens reviderte statsbudsjett.

- Jeg tror dette er det høyeste tallet noen kringkaster har, og det høyeste vi har målt noensinne. Det er en ikke ubetydelig vekst og en sterk prestasjon, sa Eriksen da tallene ble lagt frem på dagens Kringkastingsråd.

Andelen som svarer at de ikke får valuta for lisensen har synket fra 27 til 20 prosent, mens resten oppgir at de ikke vet, viser undersøkelsen som er gjort av TNS Gallup på oppdrag fra NRK.

- Viser bred legitimitet
- Hvordan skal du bruke dette tallet, med tanke på arbeidet med NRK-meldingen som pågår i regjeringen nå?

- Dette tallet er det viktigste uttrykket for at finansieringen av NRK har bred legitimitet. Grunnen til at tallet er så høyt er at det lages et tilbud folk liker 365 dager i året. Man har aldri fått så mye igjen for lisensen som i dag, samtidig som den utgjør en mye mindre andel av folks medieutgifter. Tidligere utgjorde kringkastingsavgiften sammen med et avisabonnent nesten hele medieforbruket. Det har også betydning, sier Eriksen til Kampanje.

- Kan det ikke tenkes at en lavere lisenskostnad og et mindre tilbud ville gitt samme resultat?

- Nei, det tror jeg ikke. En lavere finansiering av NRK betyr at vi ikke kan levere et godt og omfattende tilbud. For at vi skal ha en uavhengig medieinstitusjon som kan drive innovasjon og ta hele allmenkringkasteroppdraget på en god måte, er det viktig med tilstrekkelig finansiering.

Stabil tillit
Årets undersøkelse er den andre profilundersøkelsen som gjøres etter fjorårets romkvinne-sak, som medførte flere endringer i NRKs nyhetsavdeling og lovnader om et skjerpet fokus på etikk. NRKs egen undersøkelse viste i fjor kun et lite utslag som følge av skandalen, og årets undersøkelse viser heller ingen store bevegelser på spørsmål om tillit. 67 prosent sier at de har tillit til NRK1, mot 65 prosent i fjor. 82 prosent mener NRK i stor eller meget stor grad opptrer upartisk, mot 81 prosent i fjor.

- Flere spørsmål viser at tilliten til NRKs innhold er stor og at vårt omdømme er godt. Det er veldig viktig for oss. Den tilliten skapes hovedsakelig av de programmene vi lager. Dette er også en god oppsummering av hvordan det store programtilbudet vårt blir tatt imot.

- Er det tiltakene som fungerer?

- Det var en stor diskusjon i fjor. Den slo ikke veldig ut hos publikum, men det var en veldig alvorlig sak. Vi så noen tegn på et den påvirket tilliten, men den var høy også da. Nå har vi satt mye fokus på presseetikk og er heller ikke felt i Pressens faglige utvalg for en sak som er publisert etter romkvinnesaken. Det bidrar også.

- Er det tilfeldig?

- Nei, det er ikke tilfeldig. Det skyldes en grundig jobb som er gjort i nyhetsmiljøene våre, blant våre medarbeidere og redaktører som har satt presseetikk på dagsordenen. Vi har også omorganisert og fått et tydeligere redaktøransvar. Vi er klaget inn en rekke ganger, og det er helt greit, så lenge man ikke blir felt. Men det er klart at en så stor organisasjon som oss kommer til å bli felt igjen. Men vi må unngå de grove feilene og antallet må være lavt.

Kjemper mot utlandet
Eriksen, som tok over sjefsstillingen etter Hans-Tore Bjerkaas i mars i fjor, mener fortsatt at han sitter på drømmejobben, ett år senere.

- Det er et fantastisk privelegium å lede NRK og å jobbe med NRK-medarbeidere. Det er selvsagt en krevende jobb som tar mye energi, men vi har en viktig samfunnsoppgave. Jeg har lagt merke til at statssekretær Knut Olav Åmås sier at NRK er Norges viktigste kulturinstitusjon. Det er jeg helt enig med han i.

- Hva har vært den største utfordringen?

- Å lære organisasjonen å kjenne og bli bedre kjent med den veldig gode kompetansen og programmiljøene vi har i NRK. Dette året har også medierevolusjonen skutt fart. Da jeg begynte i NRK for ett år siden snakket vi ikke om streaming på tv i så stor grad som vi gjør nå. Vår største utfordring er å beholde posisjonen og klare å lage så godt norsk innhold at folk ønsker å bruke det fremfor det økende tilbudet fra utenlandske aktører.

- Hva har vært høydepunktet?

- Jeg synes sommeren var helt fantastisk med Sommerbåten. Det er også veldig hyggelig at vi har lykkes med Mammon, som er en av de mest sette tv-dramaene noensinne, Jeg synes også det var fantastisk å lage Melodi Grand Prix Junior, og at vi lykkes med innhold for barn. Vi var tilstede på en rekke nyhetshendelser, men det går ikke an å trekke ut én begivenhet. Kanskje dagen i dag er høydepunktet med profilmålingen som viser at NRKs posisjon er sterk og at publikum har høy tillit til NRK.