Torsdag denne uken skal barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen møte norske aktører fra motebransjen, ukeblader, aviser og reklamebransjen for å diskutere kroppspress og retusjert reklame. Statsråden vurderer å påby merking av retusjert reklame, og har bedt Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) om å utrede spørsmålet.

- Jeg er sterkt bekymret fordi forekomsten av gutter og menn som er misfornøyd med egen kropp snart er på nivå med det vi finner fra hos jenter og kvinner, sier Thorkildsen til Aftenposten.

Torsdag møter hun Elle ved redaktør Signy Fardal, Topp ved sjefredaktør Hillevi Forsman, Det Nye ved sjefredaktør Mari Midtstigen, NIH ved Jorunn Sundgot-Borgen, Annonsørforeningen, Press, Kreativt Forum, Ungdom mot retusjert reklame, Reform, samt Elisabeth Staksrud og Maria Gustafsson ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, for å diskutere problemstillingen.

Tvilende til påbud
Gjyri Helen Werp, sjefredaktør i KK, er usikker på om et påbud mot retusjert reklame er rett vei å gå for å dempe kroppspresset.

- Jeg stiller meg veldig positiv til at denne debatten tas opp på bred basis. Og særlig at det nå er fokus på gutter og kroppspress. Dette har tidligere vært et tabuområde som det har vært lite snakk rundt. Hvorvidt et påbud om merking av retusjerte bilder er veien å gå, er jeg mer tvilende til. Bilder har blitt retusjert så lenge fotografiet har eksistert, skriver Werp i en e-post til Kampanje.

Hun peker på at bilder på sosiale medier som Instagram retusjeres og fotoshoppes over en lav sko av «menigmann».

- Jeg tror det blir vanskelig å få skikkelig slagkraft og oppnå ønsket effekt bak et pålegg om merking, da avansert fototeknologi er så tilgjengelig som det er for absolutt alle – og hvor de unge selv er svært klar hvordan denne fungerer, skriver Werp.

- Hvilke konsekvenser ville et slikt påbud få for dere?

- I KK går alle bilder på vanlig måte gjennom en bearbeiding og bildebehandling for å skape en mest mulig jevn bildekvalitet gjennom bladet. En enkel måte for oss å løse et eventuelt påbud på, er å merke innledningsvis i bladet at alle bilder er bearbeidet. Dessverre tror jeg en eventuell merking som dette i liten grad vil endre kroppspresset hos unge, sier Werp.

Har diskutert merking
Mari Midtstigen, sjefredaktør i Det Nye, er på sin side positiv til et påbud om merking av retusjerte reklamebilder, og sier de allerede i dag opplyser i bladets kolofon om at noen bilder er retusjerte.

- Vi har også diskutert merking av retusjerte bilder i bladet, men ikke kommet lenger enn å informere om det i kolofonen foreløpig, sier Midtstigen til Kampanje.

Hun sier det særlig er ansvaret de føler for de unge leserne av bladet som gjør at de har vurdert et slik tiltak.

- Jeg tror mange, når de ser bilder av mennesker i moteblader, tenker at dette ikke nødvendigvis er virkeligheten. Samtidig viser undersøkelser at noen blir påvirket. Hvis vi vil fortsette med retusjering, kan vi være åpne om det, for å bevare en god relasjon til leserne våre, sier Midtstigen.