Forrige uke sendte NRK dokumentaren «Et varslet drap?», laget av NRKs redaksjon for undersøkende journalistikk, Brennpunkt. I dokumentaren fortelles det tre historier om personer med psykiske lidelser som har endt opp som drapsmenn- og kvinner, selv om pårørende varslet om at de mente det var fare på ferde.
Dokumentaren åpner med at programleder Håkon Haugsbø står utenfor Bislett stadion i Oslo, hvor en psykisk syk mann drepte én person og skadet fem i det såkalte trikkedrapet i 2004. «Siden den gang har nær 300 drap blitt begått i Norge, og da har vi ikke regnet med drapene i terrorangrepet 22. juli. En tidligere Norsk Offentlig Utredning viser at 70 prosent av de som dreper i Norge har en psykisk lidelse», sier Haugsbø, og holder frem rapporten «NOU 2010:3: Drap i Norge i perioden 2004-2009».
Det har fått presidenten i Norges psykologforening, Tor Levin Hofgaard, til å reagere. Rapporten ble skrevet etter trippeldrapet i Tromsø i 2009, for å undersøke om det var en sammenheng mellom drapene som var begått i Norge i perioden 2004 til 2009 og psykiske lidelser. En av hovedkonklusjonene i rapporten er nettopp at det ikke er mulig å finne en slik sammenheng. Personer med en psykisk lidelse er riktignok overrepresentert i drapsstatistikken, men de er oftere enn friske også bærere av andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og lever i områder med mye vold.
«Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert, eller ikke overrepresentert i det hele tatt, blant gjerningspersoner», heter det i rapporten. Mandag denne uken skrev Hofgaard innlegget «Brennpunkt feilinformerer» på bloggen sin hos Dagens Medisin.
- NRK Brennpunkt bruker en rapport som konkluderer med at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom psykisk lidelse og drap, til å lage en reportasje om at det er en kobling. Tallet er riktig, men måten de bruker det på er feil, siden de ikke nevner sammenhengen det står i. For meg er det åpenbart at redaksjonen har bestemt seg for hva de vil lage en reportasje om, nemlig de farlige med psykiske lidelser, og så finner de dataene de ønsker for å underbygge dette, sier Hofgaard til Kampanje.
Les NRKs tilsvar her:
- Rapporten sier det motsatte
Hofgaard reagerer på det han mener er dokumentarens underliggende budskap, reflektert i tittelen «Et varslet drap?»: At det er mulig å forutsi hvem som kommer til å begå drap.
- Dokumentaren bygger opp en idé om at helsepersonell burde ha forutsett hvem som kan komme til å drepe. Det kan man ikke gjøre. 1-2 prosent av befolkningen har en alvorlig psykisk lidelse. 1-2 prosent av dem igjen er farlige. Man er selvfølgelig opptatt av å finne dem, men statistisk sett er det umulig å spå hvem av dem som kan gjøre noe farlig, for det er så få, sier Hofgaard.
Han mener NRK Brennpunkt i dokumentaren gjør noe som ligner på det som skjedde i den såkalte romkvinnesaken i vinter, hvor sentrale opplysninger i saken ble bevisst utelatt av NRK.
- Der visste de at det var svært viktige opplysninger de unnlot å fortelle, for å få bygd opp historien de ville. Her mener jeg de gjør det samme. De vet at det de sier er feil, at rapporten sier det motsatte av det de prøver å bygge opp under. De velger statistikk som bygger opp under myter og tabuer, og plasserer alle med psykiske lidelser i én bås, sier Hofgaard.
- Ikke dekning for i vår tekst
Ann-Kristin Olsen, fylkesmann i Vest-Agder og leder for utvalget som skrev rapporten det vises til i Brennpunkt-dokumentaren, «NOU 2010:3: Drap i Norge i perioden 2004-2009», liker heller ikke måten NRK Brennpunkt bruker rapporten hun og hennes utvalg publiserte i 2010 på. Utvalget konkluderer med at drapene de gjennomgår i rapporten er for få i antall til at det er mulig å studere en mulig sammenheng mellom psykisk lidelse og drap. Denne sammenhengen er derfor studert ved en gjennomgang av faglitteratur på området, og her finner utvalget ikke grunnlag for å kunne påvise en slik sammenheng.
- Det er veldig elementært at man kan ikke bruke statistikk på den måten NRK Brennpunkt gjør her. Det er riktig at det står i vår NOU at 71 prosent i utvalget hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse på gjerningstidspunktet. Men rapporten sier ikke noe om at dette er årsaken til drapet. Jeg synes ikke det er grunnlag for formuleringen som blir brukt i dokumentaren. Det ligger implisitt en årsakssammenheng i den som det ikke er dekning for i vår tekst, sier Olsen til Kampanje.
- Kan bidra til å stigmatisere
Olsen sier at de i arbeidet med NOU-en ikke fant grunnlag for å forutsi hvem som kommer til å begå drap.
- Man har visse instrumenter som kan brukes for å forutse risiko for vold, men at man kan identifisere de som kommer til å begå drap, fant vi ikke grunnlag for å si. Det er adskilig mer komplisert. Vi ser i ettertid at gjerningspersoner ofte har en kombinasjon av flere enkeltfaktorer som øker risikoen for vold, som at de tidligere er dømt for vold, at de misbruker alkohol, at de er arbeidsløse. Derfor foreslår vi bred forebygging som tiltak. Det finnes ikke noen universal løsning som kan hindre drap. Det blir veldig tabloid og en grov forenkling, sier Olsen.
Hun frykter at måten statistikken brukes på i Brennpunkt-dokumentaren skal gå ut over den store gruppen av mennesker med psykiske lidelser.
- Det er en lettvint og overfladisk bruk av statistikk som er alvorlig, nettopp på grunn av at den kan bidra til å stigmatisere folk som allerede har utfordringer og er offer for fordommer. Det kan få alvorlige konsekvenser for de det gjelder, sier Olsen til Kampanje.
- Tar ikke tak i det det dreier seg om
Redaktør for NRK Brennpunkt, Odd Isungset, er skuffet over det han opplever som en interesse fra Hofgaards side for å diskutere journalistikken, heller enn temaet dokumentaren tar opp.
- Han tar ikke tak i det dette dreier seg om, nemlig å legge grunnlag for en diskusjon om forholdet mellom individets frihet og samfunnets behov for beskyttelse. I forbindelse med alle andre dokumentarer vi har laget det siste året har vi oppnådd diskusjon om temaet, ikke om journalistikken. Jeg er skuffet over at en mann i hans posisjon bruker dette som grunnlag for å raljere over vår journalistikk, og ikke tar tak i dette vanskelig og interessante temaet, sier Isungset.
Isungset har i dag også skrevet et innlegg på Dagens Medisins nettsider som svar på Hofgaards kritikk.
Kommentér