Bore, som er partner i advokatfirmaet Dalan, er en av de fire tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen i sin spalte «I media» i gårsdagens VG setter merkelappen «Firerbanden» på. De tre andre er medieforsker Svein Brurås, PR-rådgiver Anders Cappelen og redaktør i fagbladet Journalisten, Helge Øgrim. Alle fire har i Dagens Næringsliv de siste dagene lansert sine forslag til reform av pressens etiske selvdømmeordning, Pressens faglige utvalg (PFU).

Forslagene spenner fra mindre økonomiske sanksjoner for etiske overtramp til bøter i millionklassen, og fra uavhengig utnevnte representanter for allmenheten i utvalget til at allmenheten skal utgjøre flertallet. Det er særlig den britiske medieskandalen knyttet til avisen News of the World og den påfølgende debatten i kjølvannet av Leveson-utvalgets rapport som har satt i gang debatten, samt at en revidering av pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten, foregår i det stille.

Olufsen er på sin side kritisk til de reformivrige og skriver i kommentaren at «selvjustis er et demokratisk gode, som enkelte nå vil utfordre – selv om det faktisk fungerer ganske bra.»

- Det er arrogant og gammeldags. Olufsen fremstiller pressens selvdømmeordning som demokratisk, men et demokratisk system er basert på at maktpillarene kontrollerer hverandre – det som i USA kalles checks and balances. Her er forholdet at pressen dømmer seg selv og at ingen kontrollerer pressen. Olufsen mener det er i orden, og kaller det til overmål demokrati. Det er uforståelig, sier Bore.

Vil ha millionbøter
Bore er den av «Firerbanden» som kanskje har gått lengst i forslagene til hvordan pressens kontrollorgan kan reformeres. Han ønsker at det skal kunne skrives ut bøter som i de groveste sakene kan være på millionbeløp, og han vil ha en statlig nemnd som ilegger bøter. Hvis mediebedriften som ilegges bot er uenig i avgjørelsen, skal det kunne klage saken inn for domstolene. Saken vil da stå mellom mediebedriften og nemnda.

- Vi må ha reelle sanksjoner i de verste sakene. En pekefinger er ikke nok, og å føre injuriesak for domstolene er så tungt at dette i praksis ikke er noe alternativ for folk flest, mener Bore.

- Kan forslaget ditt gjøre at mediene ikke tør å utfordre makten i like stor grad?

- Det er ikke aktuelt å ilegge store bøter der hvor det er delte meninger om de journalistiske vurderingene, og hvor man i etterpåklokskapens lys kan se at man kunne gjort ting annerledes. I slike saker vil det normalt være tilstrekkelig med refs. Det er de klare og grove overtrampene som påfører betydelig skade, som er aktuelle for de største bøtene – sakene hvor kanskje en hel redaksjon har gått bananas, sier Bore.

- Hvor ofte har vi den type saker saker i Norge?

- Det har jeg ikke regnet på, men kanskje et par ganger i året. Mange mente man gikk for langt i Tore Tønne-saken, som endte med selvmord. En annen nyhetssak er dekningen av anklagene mot Venstre-politikeren Helge Solum Larsen. Der gikk man trolig for langt i å fremstille ham som voldtektsforbryter, med fullt navn og bilde. Det var riktig å omtale saken og beskyldningene, men medias dom ble i enkelte aviser en forhåndsdom. At saken senere ble henlagt, er det sagt og skrevet lite om, sier Bore.

- Som å skvette vann på gåsa
- En fellelse i PFU er som å skvette vann på gåsa. NRK er den presseetiske verstingen, og bryr seg overhodet ikke om å bli felt. Det går noen måneder og så gjør de samme feil igjen, sier PR-rådgiver Anders Cappelen, også blant personene Olufsen regner til «Firerbanden».

Cappelen har i årevis argumentert for at PFU må reformeres, og har som PR-rådgiver tatt på seg oppdrag hvor han har skrevet PFU-klager for klienter. I den mest omtalte saken konkluderte PFU med at NRK hadde brutt god presseskikk i deler av sin tv-, radio- og nettdekning av NAV.

- Når man ser behandlingen av saken på web-tv, ser man at de fire representantene for pressen snakker om hvor lei saken er. Ikke for NAV, men fordi de er nødt til å felle NRK. Ingen snakker om skaden NAV er påført. De inntar ikke offerets, men overgriperens perspektiv, sier Cappelen.

Han ønsker at Høyesterett, Sivilombudsmannen eller Fritt Ord skal utnevne representantene for allmenheten i PFU, ikke Presseforbundet slik ordningen er i dag. Det vil gjøre representantene mer uavhengige av pressen, mener Cappelen. Olufsen skriver i dagens kommentar at han frykter «tiltak som gir inntrykk av økt offentlig kontroll – gjennom offentlig oppnevnte medlemmer av PFU eller bøter». Cappelen forstår ikke hvorfor Olufsen bruker betegnelsen «økt offentlig kontroll».

- Det er et misvisende uttrykk. Jeg snakker ikke om politiske utnevnelser, poenget er at man utnevner noen som er uavhengige av pressen. Da vil de stå til ansvar for en mye bredere offentlighet enn hvis de utnevnes av Presseforbundet. Det er ikke mye å be om, og det ville hjelpe veldig, sier Cappelen.

Ønsker allmenheten i flertall
Fra pressens egne rekker er Helge Øgrim, redaktør i fagbladet Journalisten, en av de som har tatt til orde for at man må ta en åpen debatt om reform av PFU. Han mener Bernt Olufsen i sin kommentar ser saken først og fremst fra pressens ståsted og legger liten vekt på allmenhetens oppfatning av hvordan pressen skjøtter sitt oppdrag. Øgrim går på sin side inn for at flertallet i PFU skal bestå av representanter for allmenheten, mens mindretallet skal bestå av representanter for pressen. I dag er det motsatte tilfelle.

- Jeg tror et flertall av allmenrepresentanter ville gitt større usikkerhet om hvilket utfall man fikk i sakene som behandles, og at det kanskje ville gitt utvalget høyere status i opinionen. Det hadde vært gunstig, sier Øgrim.

Øgrim tar også til orde for at noen etiske overtramp skal kunne straffes med økonomiske sanksjoner.

- Noen typer banale brudd burde være enkle å unngå, men gjentas likevel igjen og igjen, som brudd på paragrafen om at den som utsettes for sterke beskyldninger har rett til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. PFU har ikke klart å bringe antallet slike fellelser ned. Hvis det sved litt mer enn i dag, ville det kanskje redusere antallet overtramp, sier Øgrim.

Han synes imidlertid Bores forslag om millionbøter er å trekke det for langt, og ser ikke egentlig på Bore, Cappelen, Brurås og seg selv som noen «firerbande».

- Men Bore og Cappelen hører med i diskusjonen, og det er bra den har kommet på bordet. Tidspunktet er riktig og pressen er ikke tjent med ta diskusjonen internt, sier Øgrim.