Klokken 11.00 i formiddag starter kulturminister Anniken Huitfeldt en pressekonferanse i Kulturdepartementet. Da vil Mediestøtteutvalgets leder, Yngve Slettholm, overrekke statsråden forslagene til fremtidens mediestøtte. Alt tyder på at kulturministeren og regjeringen får en hard nøtt å knekke neste år. For Mediestøtteutvalget peker ikke ut én kurs for fremtidens statlige, økonomiske støtteordninger for mediene.

Kampanje følger pressekonferansen og kommer med reaksjoner på utvalgets anbefalinger.

Her kan du lese hele rapporten.

I går skrev Kampanje at Mediestøtteutvalget, som i snart ett år har jobbet med modeller for nye mediestøtteordninger, er delt i spørsmålet om mediemoms. Det er derfor verdt å merke seg navnet på de to fraksjonene i Mediestøtteutvalget: «Flermedialitetsalternativet» og «Omfordelingsalternativet».

Stilling: 5-5
Disse står bak «Flermedialitetsalternativet»: Fem utvalgsmedlemmer, hvor flere har bakgrunn i avisbransjen og organisasjonene MBL og NJ: Elin Floberghagen, Olav Terje Bergo, Tanja Storsul, Tove Nedreberg og Asta Brimi.

Disse står bak «Omfordelingsalternativet»: Fem utvalgsmedlemmer: Yngve Slettholm (leder), Erik Vassnes, Johann Roppen, Finn H. Andreassen og Heidi Nordby Lunde.

Flermedialitetsalternativet legger etter det Kampanje forstår frem to forslag: En modell som er provenynøtral (statens kostnader økes ikke) og en dyrere modell. Denne gruppen i utvalget viser til dystre prognoser om avisdød dersom avisene pålegges moms.

Forslaget til Omfordelingsalterativet innebærer at statens inntekter økes med 700 millioner kroner som følge av moms på papiraviser og digitale produkter. Mestepartene av disse pengene går tilbake i støtte til medier.

Her er kortversjonen av det som blir belyst under pressekonferansen i Kulturdepartementet og som blir mat for bransjelobbyistene framover: Utvalget er delt på midten i momsspørsmålet. Yngve Slettholm og de ni øvrige utvalgsmedlemmene har etter nesten ett år med møter ikke greid å bli enige om nullmomsen for papiravisene skal videreføres eller om det bør innføres et helt nytt momsregime som innebærer at også papiravisene pålegges moms. «Flermedialitetsalternativet» vil fortsatt ha lavmoms for avisene. «Omfordelingsalternativet» går inn lik moms (åtte prosent) for både papiraviser, fagblader og digitale redaksjonelle produkter og innføring av plattformnøytrale virkemidler, blant annet ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader.

DETTE FORESLÅR MEDIESTØTTEUTVALGET:

Om produksjonstilkudd:

  • Mediestøtteutvalget foreslår etter det Kampanje erfarer at pressestøtten (produksjonstilskuddet) til avisene videreføres eller økes. Denne støtten, som i år er på rundt 270 millioner kroner, går i dag til lokalaviser, såkalt meningsbærende aviser og nummer to-aviser. Utvalget anbefaler en utredning om hvilke medier som skal omfattes av støtten i årene framover. Det foreslås at de nye fordelingsvilkårene baseres på brukerbetaling, redaksjonell bemanning og nettodekning.
  • Flermedialitetsalternativet anbefaler at kriteriene for støtten vektlegges slik: Brukerbetaling 70 prosent, redaksjonell bemanning 20 prosent og nettodekning 10 prosent. Omfordelingsalternativet foreslår følgende modell: Brukerbetaling 70 prosent og nettodekning 30 prosent. Denne gruppen i utvalget utelukker bemanning og vil heller ha det som kriterium i en helt ny støtteordning. Det foreslås at denne ordningen gir støtte for 20 prosent av de redaksjonelle kostnadene med et tak på 30 millioner kroner. Både lønnskostnader og utgifter til redaksjonelle tjenester utgjør støttegrunnlaget.

Om moms:

  • Flermedialitetsalternativet foreslår fortsatt nullmoms for avisene. Lavmoms på åtte prosent for digitale redaksjonelle produkter.
  • Omfordelingsalternativet foreslår lik moms for papiraviser og digitale redaksjonelle produkter. Dette frigjør 700 millioner kroner. Mesteparten, 576 milioner kroner, sendes tilbake til bransjen som støtte til journalistisk produksjonnoog redaksjonelt innhold.
  • Ukepressens krav om lavmoms tar ikke Mediestøtteutvalget stilling til.
  • Åtte prosent moms for papiraviser og deler av fagpressen skal være beregnet til 725 millioner kroner, dersom hele beløpet legges på prisene og dette ikke fører til opplagsnedgang. 670 millioner kroner dersom prisene ikke endres. 576 millioner tilbakeføres.

FORENKLET OVERSIKT OVER FORSLAGENE TIL FREMTIDENS MEDIESTØTTE:

Ordning

Flermedialitetsalternativet

Omfordelingsalternativet

Moms for papiraviser

Nullmoms

8 %

Moms for ukepresse

Ingen anbefaling

Ingen anbefaling

Moms for digitale produkter

8 %

8 %

Pressestøtte (produksjonstilskudd)

På samme nivå eller økning. Nye kriterier for tildeling

På samme nivå eller økning. Nye kriterier for tildeling

Ny mediestøtte til journalistikk i dags- og fagpresse

Ingen anbefaling

Tilskuddsbasert ordning eller fradrag i skatt for redaksjonelle kostnader

Stipend

Til uavhengige nettjournalister

Uavhengige journalister, kritikere, etc.