Lederen av Mediestøtteutvalget, Yngve Slettholm, kommer denne uken til å overrekke sin innstilling til kulturminister Anniken Huitfeldt. Etter det Kampanje kjenner til vil Kulturdepartementet kalle inn til en pressekonferanse torsdag for å presentere Mediestøtteutvalgets innstilling.

Utvalgsleder Yngve Slettholm vil ikke kommentere hvorvidt rapporten legges fram før jul:

- Jeg blitt pålagt av Kulturdepartementet å ikke si noe om dette. Departementet innkaller til pressekonferanse like før eller like etter jul, sier Slettholm til Kampanje.

Seansen torsdag vil garantert bli fulgt med argusøyne av en rekke norske mediekonsern og mediehus. Innstillingen til Mediestøtteutvalget er en av årets desidert heteste mediesaker og en samlet mediebransje har fulgt spent med på utvalgets arbeid som har pågått i hele 2010. En endring av mediestøtten har av flere store medieaktører blitt omtalt som fatal for den norske avisindustrien.

Les også: - Timingen er utrolig dårlig

Les også: Schibsted: - Moms vil gi nedbemanning

Mediemilliarder i spill
Utvalget ble satt ned av den forrige kulturministeren, Trond Giske, og fikk i oppdrag å utrede bruken av økonomiske virkemidler i mediebransjen. Regjeringen sa den gang at hovedmålet med økonomiske virkemidler i mediebransjen var å opprettholde et medie- og kulturmangfold som sikrer bred samfunnsdebatt og god redaksjonell kvalitet. Her har blant annet infrastrukturkravet stått sterkt.

Minst ett av forslagene skulle også være såkalt provenynøytralt eller sagt på en annen måte, basere seg på uendret pengebruk.

Dette forslaget vil dermed ha en ramme på rundt 1,8 milliarder kroner, hvor avisenes momsfritak utgjør rundt 1,5 milliarder kroner og cirka 300 millioner kroner i direkte produksjonsstøtte til aviser.

Men utvalget er splittet i synet på den fremtidige mediestøtten. Uenigheten går på innføringen av lavmoms på aviser og det har ikke lykkes utvalgets leder, Yngve Slettholm, å samle utvalget bak ett forslag. Slettholm kommer derfor til å overrekke kulturministeren to forslag til momsmodeller.

- Kan du bekrefte at Mediestøtteutvalget ikke er blitt enige om et felles forslag til fremtidig mediestøtte?

- Nei, jeg kan verken bekrefte eller avkrefte dette. Noe av det som er blitt skrevet om dette har vært ganske unyansert, svarer Slettholm, som ikke vil bidra med nyanser nå.

Les også: Regjeringen må avgjøre momsstriden

Les også: Øker neppe mediestøtten

Dette mener utvalget
Men det er klart at utvalget består av to like store fraksjoner. Etter det Kampanje kjenner til, har fem av medlemmene samlet seg rundt det som kalles «Flermedialitetsalternativet», mens de øvrige fem medlemmene har stilt seg bak det som omtales som «Omfordelingsalternativet». Det er det sistnevnte alternativet som er det mest radikale og det er det som kommer til å provosere de store mediekonsernene: Schibsted, A-pressen, Edda Media og Berner Gruppen.

Medlemmene som står bak «Omfordelingsalternativet» argumenterer nemlig for en innføring av avismoms på åtte prosent. Samtidig foreslås det at det innføres en tilsvarende lavmoms for digitale medieprodukter. Tanken er at alle medier, det være seg papiraviser og annet medieinnhold som bringer nyheter, aktualitet og debatt, skal likestilles, uavhengig av om det skjer på papir eller digitalt. Dette forslaget, som gjennom lavmomsen vil gi økte inntekter til staten, innebærer at merinntektene brukes i en ny støtteordning. Denne ordningen skal støtte en infrastruktur som ivaretar og bringer nyheter, aktualitet og debatt ut i det offentlige rom. Den nye støtteordningen skal også gi plass til frilansere og andre selvstendige prosjekter for undersøkende journalistikk.

Den andre modellen, den såkalte «Flermedialitetsalternativet», vil i stedet opprettholde dagens ordning, det vil si videreføre nullmomsen på aviser på papir samt innføre en lavmoms på åtte prosent på digitale avisprodukter. Denne løsningen skal etter det Kampanje kjenner til støttes av de utvalgsmedlemmene som har sin bakgrunn fra avisindustrien.

Mørkt for ukepressen
Verken «Flermedialitetsalternativet» eller «Omfordelingsalternativet» tar stilling til ukepressen og moms. Utvalget mener en momsendring for ukepressen må vurderes særskilt.

Dermed ser det ut til at ukepressen ikke har fått noe igjen for sitt historiske kompromiss med Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Siden 60-tallet har ukepressen, anført av de store forlagene Hjemmet Mortensen og Aller Media og den nå nedlagte Magasin- og ukepresseforeningen, kjempet innbitt for nullmoms, en ordning norske aviser har nytt godt av like lenge. Derfor ble flere overrasket da ukepressen og avishusene i høst inngikk et kompromiss i momsstriden. Hovedstyret i MBL sa ja til en lavmomsordning for ukepressen, og ukepressen stilte seg bak nullmomssats for aviser.

- Dette er utvilsomt det største knefallet i Medie-Norge i 2010, skrev styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen i et innlegg i Dagens Næringsliv.

- Ukepressen har etter mitt syn reist seg fra liggende til stående, sa Aller Media-sjef Roger Hansen til Kampanje i sitt forsvar av momskompromisset.

Nå er det høyst uklart hvordan ukepressen kommer ut av spillet om de statlige støtteordningene.

- Forventer en viss offentlig debatt
Når Kampanje spør Yngve Slettholm om hvordan han tror mediebransjen vil ta imot forslagene til Mediestøtteutvalget, svarer han slik:

- Jeg er mer opptatt av hvordan offentligheten vil motta våre forslag. Jeg håper og tror vi har laget forslag som vil utløse en bred og åpen debatt. Vi har hatt et ønske om å legge fram noen ideer som lager et godt beslutningsgrunnlag. I høringsrunden kan mediene komme med sine kommentarer til vårt forslag. Jeg regner med at det blir en viss offentlig debatt når Kulturdepartementet legger fram vårt forslag, sier Slettholm.

Etter å ha motatt to forslag fra et splittet utvalg, må kulturminister Anniken Huitfeldt og regjeringen skjære igjennom en eller annen gang i løpet av 2011 når høringsrunden er ferdig.

Spørsmålet er om den rødgrønne regjeringen tør å pålegge avisene moms. For i regjeringspartiene og i opposisjonspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti er det utbredt frykt for at lokalaviser vil dø hvis de må betale moms til staten. Faren for avisdød skaper også en viss uro i Høyre og Fremskrittspartiet.

Samtidig er det tverrpolitiske krefter, særlig på borgerlig side, som jobber for likebehandling og en mer moderne og plattformnøytral mediestøtte. Byråkratene i Finansdepartementet har alltid vært kritisk til momsfritaket til avisene og har på ingen måte endret holdning det siste året. Momsfritak eller lavere moms for øvrige medier vinner heller ingen støtte i Finansdepartementet.

- Mediestøtteutvalget er ikke et kuttutvalg. Dagens ramme er nok en minimumsramme, så jeg oppfatter ikke mandatet fra Kulturdepartementet som et kuttmandat. Vår oppgave er ikke å utradere medier, sa utvalgsleder Yngve Slettholm til Kampanje i mars i år.