«Så skal du huske på en ting. At hvis du går inn på nettet, og har lyst til å lage din egen klassefest, så slår du opp på skolebenken.no». Slik avsluttet Dan Børge Akerø lørdagens premiere av Klassefesten i beste sendetid på NRK1.

Dermed fikk det nystartede nettstedet oppmerksomheten til 1,2 millioner seere.

Les også: Festtall for Dan Børge

NRK selger reklamen
Skolebenken.no er en ny tjeneste som ble lansert få dager før «Den store klassefesten». Tjenesten skal konkurrere med Facebook og Nettby om nordmenns trang til å bygge nettverk. Skolebenken er en norsk utgave av nederlandske Schoolbank og britiske Friends Reunited.

- Skolebenken er et selvstendig selskap, men NRK har et redaksjonelt samarbeid med siden. Det innebærer at vår Klassefesten-produksjon legges ut på siden gjennom lenker. Men NRK har ingen eierinteresser i Skolebenken.no, sier fungerende nettsjef Tulla Onstad i NRK.

Les også: NRK utfordrer Facebook

Onstad sier inntektene på Skolebenken.no kommer fra reklamesalg. Det er NRK Aktivum som står for salget, men inntekten tilfaller ikke NRK.

NRK har ikke lov til å drive reklame for kommersielle produkter. I den nylig vedtatte NRK-plakaten står det eksplisitt at «NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter».

Videre heter det at «NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett».

- NRK-plakaten ble vedtatt i Stortinget 24. februar og skal tas inn i NRKs vedtekter. Foreløpig har ikke Medietilsynet myndighet til å utøve noen kontroll på bakgrunn av denne plakaten, men det som skjedde lørdag kan reise problemstillinger i forhold til Kringkastingsloven, sier Live Nermoen i Medietilsynet til Kampanje.

Tar gjerne dialog med tilsynet
Kringkastingsloven har et klart forbud mot såkalt skjult reklame. I paragraf 1.1 defineres det som «muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet, dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring».

- Vi har hatt en vurdering av dette og ser det som et helt vanlig samarbeidsprosjekt av en åpen og gratis tjeneste. Vi oppfatter det ikke annerledes enn at vi henviser til Yr.no og DN.no på finansstoff. Skulle Medietilsynet vurdere det annerledes er det helt uproblematisk for oss å ha en dialog om dette, sier kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin i NRK.