På Kampanje.com hevder HSH og Posten med flere at uadressert reklame ikke er miljøskadelig og at forbrukerne liker den. Bakgrunnen er at markedsføringsloven, som regulerer utdeling av uadressert reklame, er under revisjon. Grønn Hverdag, Forbrukerombudet og Naturvernforbundet kjemper for en speilvendt reservasjonsordning, der bare de som aktivt sier ”ja takk” skal kunne motta reklame i postkassa. Stadig flere kommuner sier seg enige med oss i at en speilvending av ordningen er det mest hensiktsmessige.

Vi skal her gå gjennom de vanligste argumentene fra forkjemperne for uadressert reklame, og forklare hvorfor de stort sett ikke holder.

”Papir er en fornybar råvare, derfor er ikke reklame noe miljøproblem.”
Produksjon og transport av papir og reklame belaster miljøet, fornybar råvare eller ikke. Papirproduksjon er energikrevende, og produksjon av nytt papir (som det brukes mye av i reklamebransjen) er langt mer energikrevende enn produksjon at resirkulert papir. Et forsiktig anslag tilsier at uadressert reklame gir et utslipp tilsvarende 60.000 tonn CO2 hvert år – like mye som 26.000 personbiler.

”En speilvending av reservasjonsprinsippet vil føre til at mer av reklamen flyttes over til innstikk i avisene.”
For det første blir det galt å bruke ett hull i regelverket (ingen reservasjonsrett mot avisinnstikk) for å legitimere et annet (at forbrukere aktivt må reservere seg mot et produkt de aldri har bedt om). For det andre mangler påstanden dokumentasjon. Uadressert reklame er en bredere kanal enn avisene, som kun når ut til et synkende antall abonnenter og løssalgskjøpere. Innstikkvolumet vil neppe øke ved en speilvending av reservasjonsprinsippet, fordi forbrukere er irritert på reklameinnstikkene, og fordi papiravisene neppe tør å øke innstikkvolumet av frykt for å miste enda flere lesere. Aftenposten har for eksempel satt en begrensning på tre innstikk, og den kvoten fyller de opp stort sett opp.

”Forbrukerne ønsker reklamen.”
At en del forbrukere leser reklamen de mottar i postkassa, er ikke det samme som at de ønsker å motta den. Flere undersøkelser har vist at kun et mindretall av befolkningen (rundt 25 prosent) ville satt opp en ”ja takk”-lapp på postkassa hvis reservasjonsordningen speilvendes.

”Uadressert reklame er viktig markedsføringskanal for det lokale næringslivet.”
For det første: Den største andelen av uadressert reklame er fra store, tunge aktører som landsdekkende elektronikkjeder, eiendomsmeglere osv – ikke fra smått og lokalt næringsliv. For det andre: En speilvending av reservasjonsprinsippet vil kunne innebære en mer målrettet markedsføring, fordi man kan gå ut fra at de som aktivt gir beskjed om at de ønsker reklamen (undersøkelser tyder på at ca. 25 prosent vil sette opp en ”ja takk”-lapp på postkassa ved en speilvending), i stor grad vil lese den.

”Uadressert post og reklame utgjør kun seks prosent av en husstands totale papiravfall.”
Feil. I følge Statistisk sentralbyrå kaster husholdningene i underkant av 600 000 tonn papir i året. Uadressert reklame utgjør ca. 60 000 tonn, altså drøyt 10 prosent. 60 000 tonn papir er og blir et miljøproblem.

”Mange arbeidsplasser vil forsvinne ved en speilvending av dagens reservasjonsordning.”
Virksomheter må til en hver til tilpasse seg en virkelighet i forandring, basert på ønsker og krav fra samfunnet og kundene. Noen ganger forsvinner en viktig del av inntektsgrunnlaget – omstillinger er en del av hverdagen i norsk organisasjons- og næringsliv.

Hvem har skylda for at så mange arbeidsplasser er avhengige av uadressert reklame? Posten eier et av Nordens største IT-selskaper, ErgoGroup. Hvorfor ikke gi dem i oppdrag å utvikle et nettbasert alternativ til uadressert reklame? I stedet for å tenke nytt har Posten gjort seg mer og mer avhengige av produksjon og distribusjon av et produkt folk flest anser som søppel, med samfunnsnytte på linje med å grave hull i jorda og fylle det igjen rett etterpå. Forkjemperne for uadressert reklame bør legge sine kloke hoder i bløt for å finne andre måter å tjene penger på, i stedet for å bruke tid og krefter på en kamp de vet de kommer til å tape før eller siden. Jakt på andre inntekstskilder er det viktigste de kan gjøre for å sikre sine arbeidstakeres interesser.

Markedsføringsloven skal vedtas i Stortinget til høsten. Innen den tid håper vi de fleste kommunene har gjennomskuet bransjens argumenter for å beholde dagens reservasjonsordning.