– Tromsølauget skal være en sammenslutning hvor de største sponsorene møtes. Ønsket er å kunne knytte dette opp mot regjeringens nordområdesatsing som går på havbruk og fiske, teknologi og telekom, olje og gass, samt gjenvinnbar energi. I en sånn sammenheng er det naturlig at det er bedrifter som står sterkt innen disse bransjene vi nå søker samarbeid med, forteller styreleder Petter Jansen i Tromsø 2018 AS til Kampanje.

Medlemsskap i Tromsølauget gir samarbeidspartnerne rett til bruk av Tromsø 2018s logo samt tilgang til en bred plattform av ulike markedsføringsaktiviteter, nettverk og muligheter for kunnskapsutvikling.

Jansen kan ikke på nåværende tidspunkt si hvilke bedrifter og konserner som kommer til å følge Telenor inn i Tromsølauget, men forteller til Kampanje at flere avtaler kan være på plass så tidlig som mot slutten av juli. Etter det Kampanje erfarer dreier det seg om en stor norsk aktør innen olje og gass, i tillegg til at man er i samtaler med noen av landets største banker og innen havbruk.

Ulike formål
Det er lenge til 2018, og det er mange biter som skal falle på plass før puslespillet er ferdiglagt. I første omgang ser Jansen frem mot IOC-kongressen i 2011, hvor den endelige avgjørelsen treffes om hvilken by som skal få være vertskap for de 23. olympiske vinterleker.

Men før den tid skal spørsmålet om statsstøttegaranti avklares politisk. Saken skal opp i regjeringen allerede til høsten, og behandles i Stortinget neste vår. Selv om Jansen ikke ønsker å spekulere i utfallet av den politiske behandlingen, har flere partier gått aktivt ut og støttet forslaget om vinterleker nord for polarsirkelen. Uansett trengs det sponsormidler for å legge til rette for best mulig eksponering av Tromsøs kandidatur frem mot 2011.

– Hva skal sponsormidlene brukes til?

– Midlene skal brukes til tre formål: For det første skal det sikre oss bred internasjonal markedsføring. For det andre skal det sikre oss en god nok søknad til å kvalitetssikre statsstøttegarantien som skal behandles i regjeringen og Stortinget til høsten og våren. For det tredje skal vi i samarbeid med sponsorene utvikle unike aktiviteter og konsepter: Unike innen miljø, teknologi, service og reiseliv, forteller styrelederen i Tromsø 2018 til Kampanje.

Jansen understreker at de ulike konseptene skal utvikles også med henblikk på senere bruk. Styrelederen trekker frem Barcelona som eksempel. Den katalanske hovedstaden opplevde nemlig i årene etter OL i 1992 en doblet omsetning innen turistindustrien.

– Dette kan tilskrives at de fortsatte med aktivitetene slik de var organisert i OL-sammenheng, mener Jansen.

Tre grupperinger
Styrelederens plan er å organisere sponsorer innen tre grupperinger, og har et klart mål for øye at alle, uansett størrelse, skal kunne oppnå gode synergieffekter av samarbeidet med Tromsø 2018.

– Vi vil organisere sponsorene i tre grupperinger: Først i de store, tunge aktørene i Tromsølauget, hvor vi ønsker seks til åtte samarbeidspartnere innen denne grupperingen. Deretter i en samling av mellomstore bedrifter. Og til slutt har vi mindre enkeltbedrifter i landsdelen som samlet sett kan stå for vesentlige bidrag gjennom produksjon av viktige tjenester og produkter. Vi har som mål sammen å få til en varig produkt- og kompetanseutvikling som bærer lenger enn selve arrangementet, forklarer Petter Jansen som nevner Finnsnes-nettverket som et eksempel på sammensluting av mindre bedrifter i regionen Tromsø 2018 er i dialog med.

– Føler du at det norske sponsormarkedet stiller seg enhetlig bak Tromsøs OL-søknad nå med Oslo og Trondheim ute av bildet?

– Vi har fine og konstruktive dialoger med sponsorene, og det var mange som ikke ønsket å ta noen side mens konkurransen mellom søkerbyene pågikk. De aller fleste var enige i at vi skulle komme tilbake til hverandre når ting var avklart, understreker Jansen.