Tidligere Dagbladet-direktør og nå nett-gründer og sjef i investeringsselskapet Venture Factory, Even Aas-Eng, er ute med sin nye roman, «Tidens Tegn – en roman om angst, sex og falske nyheter» sammen med medforfatter Katinka Sletten. Kampanje skrev om Aas-Engs bokplaner allerede før sommeren, men nå foreligger de første eksemplarene av boken som må kunne sies å være en roman fra den norske medieindustrien.

Les også: Aas-Eng klar med roman om angst, sex og falske nyheter

I romanen følger vi lærersønnen Sebastian Mathiesen fra Kongsberg som gjennom sin kunnskap om digital markedsføring og bruk av sosiale medier til å bygge seg opp som forretningsmann. Mathiesen er en eksentrisk fyr med sans for prostituerte, dyre viner og eksklusive klokker.

- Hvor mye Even Aas-Eng finner vi hovedpersonen?

- Dette er på ingen måte en selvbiografi, men det er klart at mye av det boken handler om er fra et fagmiljø og en bransje jeg kjenner godt og har operert i. Utover det så håper jeg det er få likheter mellom Sebastian og meg, sier forfatterdebutanten til Kampanje.

Vil kjøpe Dagbladet
I boken forsøker Mathiesen seg på et oppkjøpsraid av Aas-Engs gamle arbeidsplass Dagbladet. Aas-Eng jobbet i avisen i et par år frem til han ble langtidssykemeldt og sluttet i 2012 noen år før avisen ble solgt til Aller Media for rundt 300 millioner kroner.

Les også: Tar full kontroll i Dagbladet

- Hovedpersonen din legger et bud på 370 millioner kroner på bordet for Dagbladet. Mener du Dagbladet gikk på billigsalg i det virkelige liv?

- Da det ble solgt, så mente jeg at det var verdt mer og at man kunne gjort mye med Dagbladet noe som kunne forsvart en høyere pris. Men jeg ville nok ikke kjøpt det i dag om jeg hadde hatt muligheten og ressursene tilgjengelig, sier han. 

Sviende mediekritikk
Norske mediehus blir ikke særlig godt behandlet i boken som Aas-Eng gir ut helt på egenhånd og som er trykket i førsteopplag på 3.000 eksemplarer. Verst går det nok Aas-Engs gamle arbeidsplass. Hovedpersonen i boka mener Dagbladet-eierne og ledelsen der «passer bedre inn i en episode i Downtown Abbey enn i et moderne mediehus.». \

- Er det et oppgjør med gammel arbeidsplass og tidligere sjefer? 

- Nei, det er ikke det. Dagbladet er i boken et symbol på den tradisjonelle mediebransjen og er mer et oppgjør med bransjen som sådan enn Dagbladet. Jeg har alltid vært og er fortsatt veldig glad i Dagbladet og det gode arbeidet som gjøres der.

Hovedpersonen Sebastian Mathiesen derimot nærmest hudfletter norske mediehus og hvordan de drives.

- Hovedpersonen er i utgangspunktet positivt innstilt til mediehusenes muligheter til å bygge nye inntektsstrømmer og et fundament for fremtidig vekst. Men i møte med den erketradisjonelle mediebransjen opplever han hvor vanskelig det kan være å endre gamle selskaper og deres forretningsmodeller.  

- Betalingsmur er galskap
- Mathiesen mener blant annet det er galskap å lukke innholdet inne bak en betalingsmur. Er du på linje med hovedpersonen her?

 - Jeg har hele tiden vært kritisk til betalingsmurer som en bærekraftig modell for nettaviser, men jeg ser også i dag at dette blir en stadig viktigere inntektskilde for mange. Samtidig burde alle journalister, redaktører og eiere av publikasjoner være opptatt av å spre god og viktig kvalitetsjournalistikk til så mange som mulig og da må vi finne forretningsmodeller som gjør det mulig.

- Mye av løsningen til Mathiesen synes å ligge i innholdsmarkedsføring, ikke på bannersalg. Men norske nettaviser satser jo ganske tungt på dette i dag? 

- Ja, definitivt. Men poenget her er ikke innholdssiden. Poenget er hvordan bygge opp mediesatsinger og lykkes uten noen som helst forsidetrafikk og uten en etablert merkevare. Men når det er sagt så er det fortsatt slik at norske mediehus i dag henter størstedelen av omsetningen sin digitalt fra bannerannonser og her er nok Mathiesen og jeg helt på linje. Her blir det mindre penger i årene fremover. 

Rikt persongalleri
I boken dukker det også flere faktiske personer både fra bransjen og fra næringslivet og politikken.

- De som er omtalt i boken med ekte navn, vil jeg betrakte som offentlige personer. De andre karakterene er fiktive men enkelte er nok inspirert av folk i bransjen, sier han.

Av faktiske politikere finner en Sylvi Listhaugs rådgiver Espen Teigen, som spiller en hovedrolle. I tillegg dukker også Sylvi Listhaug, Per Sandberg og Siv Jensen opp. Alle politikere i boken er omtalt med sine egne navn, mens Arctic Securities-sjef Mats Syversen er blitt til Trond Syvertsen.

Fra mediebransjen kan vi ellers røpe at Anders Magnus opptrer i en sentral rolle mot slutten av boken samt flere redaktører fra ulike nettaviser.

Av mer fiktive medie-karakterer finner en redaktør Erik Ellingsen som omtales som «en slugger av en journalist i Finansavisen». Mange vil nok likevel se store likhetstrekk mellom denne karakteren og journalist i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, en aktiv debattant på sosiale medier.  I tillegg inviterer Sebastian Mathiesen de tre salgsdirektørene Sara Kristine Haugen, Christoffer Poulseth og Jørgen Bakke Nilsen fra henholdsvis Aftenposten, VG og Dagbladet til en ekstravagant middag.

Andre personer som dukker opp med fullt navn er journalist i NRK, Fredrik Solvang, sosiolog, Kjetil Rolness, Hege Storhaug og Hans Jørgen Lysglimt Johansen.

 - Uten å røpe bokens slutt. Går det bra med hovedpersonen?

- Det kommer vel helt an på øynene som ser og han er vel kanskje litt usikker på det selv mot slutten.

PS: Undertegnede kan også avsløre at han selv har fått utdelt en liten rolle i romanen til Even Aas-Eng.