Det er ikke mer enn to uker siden Mimir Kristjansson angrep PR-bransjen med slaktekniv. Denne uka har deler av PR-bransjen forsøkt å partere Footprint. Kan knivingen skyldes at hele feltet er i endring?

Dagens Næringsliv kunne i forrige uke kunne melde at tidligere statsråd og Venstre-leder Trine Skei Grande går inn som rådgiver og partner i Footprint. Skei Grandes uttalelse om at «dette er ikke PR-bransjen» fikk flere kommunikasjonstopper til å sette kaffen i halsen. Mens gratulasjonene haglet fra kunder og nettverk, reagerte mange bransjeprofiler med en blanding av forakt og forbløffelse. Lengst gikk Fredrik Hannestad, sjef i Apriil PR, som i en kommentar på LinkedIn beskrev Footprints klimarådgivning som «retorisk vissvass».

Jeg velger å tolke dette som en bekreftelse på at man må kunne klimafeltet godt for å jobbe ordentlig med det. Et klimaregnskap er og blir et klimaregnskap, og en klimarisikoanalyse er og blir en klimarisikoanalyse. Dette er fagfelt som krever egen kompetanse. Dersom man ikke har fagkompetansen, kan man heller ikke selge tjenesten. Bare PR-bransjen kan snakke om «vinkling av tjenester» i 2020. Selv de beste kommunikatører risikerer å ende opp som grønne vaskehjelper om man ikke samtidig sikrer at det ligger reell omstilling i bånn.

Skal man være et strategisk rådgivningsmiljø på klimafeltet må man kunne mer enn kommunikasjon. Det krever ingen særskilt kompetanse å skrive under opprop mot grønnvasking, men mange trenger rådgiving for å identifisere klimatiltak og endringsprosjekter som faktisk bidrar til reduksjon av utslipp, og som kan styrke konkurransekraften på sikt.

Bedrifter som virkelig vil koble seg på det grønne skiftet og komme i gang med omstilling av virksomheten, trenger ikke primært hjelp til hva de skal si. Det trenger rådgiving knyttet til hva de skal gjøre. Når kommer det krav om reguleringer som påvirker deres konkurransekraft? Hvordan kan de bruke klimaregnskapet sitt til å legge en plan for utslippskutt slik at virksomhetene opererer i tråd med 2030-målene som samfunnet styrer mot?

Ingen forventer at PR-bransjen skal kunne bidra med slike tjenester.

Derfor har vi bygget et lag med tung klimafaglig kompetanse, erfarne fagfolk som også involveres i alt vi gjør av kommunikasjonsoppdrag.

Kommunikasjon og kreativitet er en nøkkel i det grønne skiftet, selv om omstilling for de aller fleste handler mer om hva de gjør enn hva de sier. Derfor må det ligge et reelt endringsprosjekt som bidrar til å redusere utslipp i bånn. Her er Footprint krystallklare og skiller oss fra PR-bransjen ved å ha en egen agenda om å få fortgang på det grønne skiftet.

Heller enn å late som om Trine Skei Grande ikke forstår hvilken jobb hun går til, bør PR-bransjen ta en titt på hvorfor hun sier som hun gjør.

Vi har tatt et valg. Vi bistår med grønn omstilling. Enten det handler om risikoanalyser og rapportering, politisk påvirkning, klimakommunikasjon knyttet til implementering av upopulære tiltak eller SoMe-strategier for modige ledere som vil bidra til endring. Vi går inn i alle prosjekter med en egen agenda om raskere, grønn omstilling. Hvilket innebærer at vi også avrunder samarbeidet når omstillingen ikke lengre er kjernen av oppdraget. Det har en pris. Men fremfor alt gir det verdi.

Så, kjære kommunikasjonskolleger. Footprint er et klimabyrå, ikke et PR-byrå. Ikke bare fordi vi utelukkende jobber med miljø- og klimarelaterte prosjekter. Men fordi vi er like mye pådrivere som rådgivere. Vi er åpne om egen agenda. Fordi vår kunnskap er makt. Og vi som har makt skylder omverden å vise hva vi bruker den til.

Her står en gammeldags PR-bransje foran store endringer.