I går skrev Kampanje om den begredelige utviklingen for norske søndagsaviser. Medieekspert Erik Wilberg, som er konsulent og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, tror det spøker for flere søndagsaviser.

- Ja, de vil sannsynligvis bli nedlagt én etter én, sa Wilberg til Kampanje.

Før påske ble det klart at VG legger ned sitt søndagsbilag, VG7. Men ansvarlig redaktør Bernt Olufsen tror ikke alle søndagsaviser vil forsvinne.

- Nei, jeg tror fortsatt at det vil finnes et bærekraftig marked for en riksdekkende søndagsavis i Norge. Men det kan hende at antallet søndagsaviser skrumper inn ytterligere i løpet av dette året, sa Olufsen til Kampanje.

Les mer: Olufsen: - Fortsatt marked for søndagsavis

Les mer: Tror søndagsavisene forsvinner

- Perifer posisjon
Sigurd Høst, professor II ved Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda, skriver for tiden blant annet om utviklingen i søndagsmarkedet i firebindsverket om Avis-Norge, "Norsk presses historie". Han peker på sentrale årsaker til at søndag aldri er blitt en viktig dag for norske aviser.

- At søndagsavisene har fått en nokså perifer posisjon i den norske avisverdenen, har i hvert fall to årsaker. Den første er at interessen for å lese avis på søndager er mindre enn forventet. Selv om VG og Dagbladet er enerådende på søndager i store deler av landet, er søndagsopplaget likevel mindre enn hverdagsopplaget. For VG og Dagbladet var det samlede søndagsopplaget i 2007 86 prosent av hverdagsopplaget. Dette forholdet har vært tilnærmet stabilt siden slutten av 1990-tallet, forteller Høst i boken.

- Høye kostnader
- Den andre årsaken er kostnadene. Søndagsaviser er dyrere å produsere enn hverdagsaviser, og dyrere og vanskeligere å distribuere. Kostnadene med å utgi søndagsavis er det vanskelig for avisene å få dekket inn. Det er for det første klare grenser for hvor mye de kan legge på abonnementsprisen. Det lokale annonsemarkedet er også begrenset, og da betyr søndagsutgave at nesten samme antall annonser blir fordelt på syv i stedet for seks utgaver.

- Dyr og vanskelig distribusjon
Høst skriver også om avisenes betydelige distribusjonsproblemer på ukens hviledag.

- Distribusjon på søndager er ikke bare dyr, mange steder er den også svært vanskelig. Derfor egner søndagsutgivelse seg best for aviser som dekker små, kompakte området. Da Varden og Telemarksavisa stoppet sine søndagsutgaver i 2006 etter et år drift, var det viktigste argumentet at omtrent en tredjedel av abonnentene ikke fikk søndagsavisen til riktig tid. Det er utvilsomt enklere å utgi søndagsavis i Fredrikstad, der de fjerneste abonnentene (Herføl i Hvaler) bor omtrent 25 kilometer i luftlinje fra avishuset, enn i et vidstrakt fylke som Telemark.

- Dagbladet foran i utviklingen
I alt er det 16 dagsaviser som har prøvd seg med søndagsutgave etter 1990. Over halvparten har gått tilbake til seksdagersutgave. Adresseavisen sluttet allerede i 1991, etter et halvt års drift.

Søndag 26. august 1990 var det en overraskende nyhet i avisstativene – Dagbladets første søndagsutgave. Planleggingen av den nye satsingen hadde bare tatt to uker, og skjedde i den største hemmelighet, forteller Høst i det kommende verket «Norsk Presses historie».

- Både lesere og aviskolleger skal få merke at Dagbladet er foran i utviklingen av 90-årenes avis, uttalte sjefredaktør Bjørn Simensen i det første nummeret.

Men som Høst påpeker: Forpranget varte én uke. Søndagen etter var også VG på gaten, etter en hektisk uke der alle ansatte i alle avdelinger i VG satte alle kluter til. Også Bergensavisen kom samme dag. Litt senere på høsten fulgte Adresseavisen og Aftenposten etter.