Siden 60-tallet har ukepressen, anført av de store forlagene Hjemmet Mortensen og Aller Media og den nå nedlagte Magasin- og ukepresseforeningen, kjempet en innbitt kamp for nullmoms, en ordning norske aviser har nytt godt av like lenge.

Derfor ble flere overrasket da ukepressen og avishusene i forrige uke inngikk et kompromiss i momsstriden. Hovedstyret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sier ja til en lavmomsordning for ukepressen, og ukepressen stiller seg bak nullmomssats for aviser. Dette blir etter all sannsynlighet MBLs budskap til Mediestøtteutvalget, som utreder framtidens mediestøtteordninger på oppdrag fra regjeringen.

- Ukepressen har kjempet for likebehandling siden 1960, da momsen ble innført, og har holdt på i 50 år. Det er tydelig at de nå skifter strategi, og ser på lavmoms som mer realistisk, sier tidligere administrerende direktør i Hjemmet Mortensen, Erik Amlie, til Kampanje i dag.

- Dette er utvilsomt det største knefallet i Medie-Norge i 2010, skriver styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen i et innlegg i Dagens Næringsliv.

- Historisk medieenighet
Roger Hansen, toppsjef i ukepressegiganten Aller Media og leder for ukepressegruppen i MBL, avviser at ukepressen har gjort knefall overfor avisene.

- Vi har en helt annen oppfatning. Vi synes det er gledelig at MBLs hovedstyre har anbefalt å gå inn for en lavest mulig moms på ukeblader og magasiner, og mener dette er en historisk medieenighet. Ukepressen har etter mitt syn reist seg fra liggende til stående, sier Hansen til Kampanje.

- Utvidelse neppe mulig
- Var kompromisset det beste ukepressen kunne oppnå i MBL og hvorfor ga dere opp kampen mot forskjellsbehandling?

- Vi har kommet til at det neppe vil være mulig å få til en utvidelse av den lenge etablerte nullmomsen for aviser, og har derfor valgt å bidra til en løsning som hele MBL kan stå samlet bak. Endret standpunkt kan skape ny dynamikk og øke sannsynligheten for gjennomslag, svarer Aller Media-sjefen.

Tidligere i år skapte ukepressen bølger da de foreslo lik moms for alle medier. Forslaget om såkalt kulturmoms fikk en iskald mottagelse i avishusene og de største mediekonsernene.

Nå har ukepressen gått fra det 50 år gamle kravet om likebehandling, via kulturmoms for alle og så til lavmoms for ukepressen og nullmoms for avisene.

- Må forholde seg til konklusjoner
- Mener dere at det er realistisk at Mediestøtteutvalget går inn for lavmoms for ukepressen og nullmoms for avisene?

- Jeg regner med at Mediestøtteutvalget på en eller annen måte må forholde seg til de konklusjoner og anbefalinger som MBL, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har eller kommer til å gi uttrykk for, sier Hansen.

- Positiv provenyvirkning over tid
Mediestøtteutvalget vil helt sikkert anbefale en provenynøytral modell for mediestøtte, i tillegg til andre modeller. Det vil si at statens utgifter ikke økes når en ny ordning for mediestøtte innføres. Lavmoms for ukepressen og nullmoms for avisene vil imidlertid innebære økte utgifter for staten.

Spørmålet er om det da er sannsynlig at ukepressen vil få gjennomslag for lavmoms? Hansen svarer slik:

- Mediestøtteutvalget har etter det jeg vet et mandat om å komme med ulike forslag der ett skal være provenynøytralt. Innstillingen fra MBLs hovedstyre til årsmøtet anbefaler en modell der dagens nullsats for avis opprettholdes, at det innføres en ny momsordning for elektronisk kjøp av alle redaksjonelle produkter og innholdstjenester, og en lavmomsordning for ukeblader og magasiner. Mediestøtteutvalget må derfor vurdere om en lavmoms på elektroniske medier vil kunne gi positiv provenyvirkning over tid, på grunn av at mediebruken i økende grad går fra papir til digitalt, sier Hansen.

Milliarder i potten
Det var et samlet hovedstyre i MBL som stod bak momskompromisset. På et møte i hovedstyret i MBL onsdag forrige uke var det full enighet om at det er dette medieorganisasjonen skal samles om når representanter fra de 306 medlemsbedriftene møtes til årsmøte den 9. september.

Statlige støtteordninger i milliardklassen ligger i potten når Mediestøtteutvalget på oppdrag fra Kulturdepartementet skal skape modeller for framtidens pressestøtte. Finansdepartementet har beregnet at mediestøtten koster staten 1,851 milliarder kroner i året. Av dette er momsfritaket til avisene beregnet til 1,539 milliarder kroner mens den direkte pressestøtten er på 312 millioner kroner.