20. desember 2002, kl. 16.30, kulturminister Valgerd Svarstad Haugland har nettopp fortalt at Kanal4 får den riksdekkende konsesjonen for kommersiell radio, kjent som P4-konsesjonen:

– Vi har lagt vekt på å finne en konsesjonær som kan tilby smale og brede programmer. Vi ønsker en allmennkringkaster med livssynsprogrammer, barneprogrammer, samiske programmer samt nyhets- og aktualitetsprogrammer, sier kulturminister Valgerd Svarstad Haugland på pressekonferansen .

– P4 vil holde det gående i ett år til
Kulturministeren sjokkerer medie-Norge og skaper en storm av protester. De ansatte i P4 sitter lamslåtte i redaksjonene i Oslo og på Lillehammer. Få dager før julaften har P4 tapt kampen om konsesjonen.

Når journalistene på pressekonferansen får summet seg, får Svarstad Haugland spørsmål om hva hun vil si til de ansatte i P4 som mister jobben.

– Ja, hva sier vi. P4 vil holde det gående i ett år til. Vi kan ikke la slike hensyn veie tyngst. Vi må vurdere søknadene som er kommet inn. Jeg minner om at vi skal lyse ut en P5-konsesjon, og da er det nye muligheter til å søke konsesjon, svarer Haugland.

– Politisk skandale
Administrerende direktør Rune Brynhildsen tror knapt det han hører. Det som framsto som en harmløs allianse av aviser, et telegrambyrå, en tidligere P4-toppsjef og en tidligere P4-investor har sjarmert Kulturdepartementet i senk.

– Dette er en politisk skandale som savner sidestykke i moderne historie, både i Norge og Europa. Vi er blitt utsatt for skittent spill, tordner P4-sjefen etter pressekonferansen.

– Medie-Norges mest spennende jobb
Det startet sommeren 2002 da det ble kjent at flere aviser jobbet med planer om å søke P4-konsesjonen, en konsesjon som de fleste antok P4 ville få forlenget. Bak Kanal4s konsesjonssøknad sto følgende eiere: Adresseavisen (20%) , Agderposten (11,27%), Fædrelandsvennen (16,67%), Gudbrandsdølen Dagningen (11,18%), Harstad Tidende Gruppen (13%), Mediehuset Vårt Land (11,27%), NTB (5%) og 21st Venture AS, med tidligere P4-direktør Svein Larsen og tidligere P4-investor Tharald Brøvig (11,27%).

I 2003 starter Kanal4-eierne arbeidet med å bygge opp et nytt radioselskap. I mars dette året blir Arne H. Krumsvik ansatt som sjefredaktør og administrerende direktør i radioselskapet.

– Den mest spennende jobben i medie-Norge, sier Krumsvik til Kampanje.

Samtidig fortsetter ordkrigen mellom P4 og kulturdepartementet, og kulturministeren må tåle kraftig kritikk fra radiolyttere, mediefolk og politiske motstandere. Det blir tidlig klart at P4 ikke akter å stenge dørene når konsesjonsperioden løper ut ved årsskiftet 2003/2004. P5-konsesjonen skal vinnes, og slik går det. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland gir P5-konsesjonen til P4.

TV 2 kjøper seg inn
Denne sommeren er også Kanal4-eierne i samtaler med nye mulige investorer, blant andre TV 2. TV 2 og Kanal4 ligger i forhandlinger om en eventuell eierandel i Kanal4 i hele juli. 1. august 2003 kan TV 2-sjef Kåre Valebrokk bekrefte at konsernet kjøper seg inn i Kanal 24.

Utover høsten innledes radiokrigen for alvor mellom Kanal4 og P4. 7. november 2003 går Rune Brynhildsen av som P4-sjef etter intern uenighet. Veteranen Kalle Lisberg overtar toppjobben og skal lede kanalen inn i det som ligger an til å bli kanalens tøffeste år. P4 tvinger Kanal4 til å skifte navn til Kanal 24 i desember 2003 etter runder i rettsaparatet. Sjefene i Kanal4, som blir til Kanal 24, blir bekymret når Kalle Lisberg slår av de gamle P4-frekvensene.

1. januar er Kanal 24 på luften og svake lyttertall skaper store problemer for den nye medieaktøren utover året. 16. juni 2004 må Arne Krumsvik gå av som radiosjef etter måneder med elendige lyttertall.

I dag ble det kjent at TV 2 overtar hele Kanal 24, fire år etter at Kulturdepartementet sa nei til TV 2s konsesjonssøknad. Avisene er ute. Valebrokk sitter med all makt.