I går skrev Kampanje at Nettavisen mener regjeringens forslag om å innlemme løssalgsavisene i en ny ordning for produksjonstilskudd, vil kunne føre til at Dagbladet ulovlig kryssubsidierer sine digitale satsinger.
- Nettavisen kan ikke rolig se på at staten bruker milliardbeløp på å støtte papiraviser som bruker statsstøtten til å bygge seg opp på nett. Det blir en ulovlig og urettferdig konkurranse og opplagt noe ESA må se på, sa administrerende direktør og ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen til Kampanje.
- Offentlig støttet konkurransevridning
Dagbladets erkekonkurrent og nummer én i løssalgsmarkedet, VG, er ikke mye mildere stemt. Sjefredaktør Torry Pedersen mener regjeringens forslag til ny pressestøtteordning innebærer at Dagbladet kan få opptil 40 millioner kroner fra statskassen årlig, penger som Pedersen tror mediehuset vil kunne bruke til å ruste opp sine lønnsomme digitale satsinger ytterligere.
- Slik VG ser det vil 40 millioner kroner til Dagbladets kriseutsatte papiravis i praksis medføre en offentlig støttet konkurransevridning digital: Selv om Dagbladet driver sine digitale aktiviteter gjennom et eget aksjeselskap, DB Medialab, er likevel Dagbladets papiravis, nett- og mobilaktiviteter svært nært knyttet til hverandre forretningsmessig, redaksjonelt og i annonsesalg, skriver Pedersen i VGs høringsuttalelse til Kulturdepartementet.
- Utilsiktet konsekvens
- Alle plattformene har samme ansvarlige redaktør og det meste av journalistikken som publiseres på de digitale plattformene, utvikles og lages i det største redaksjonelle miljøet - nemlig papiravisens. Selskapskonstruksjonen gjør at man ikke kan se på papiravisens regnskaper med det som fremstår med dårlig lønnsomhet, uten også å se regnskapene for de digitale aktivitetene - som altså har svært god lønnsomhet, påpeker Pedersen.
VG-sjefen understreker overfor departementet at Dagbladet vil bruke de finansielle muskler de til enhver tid har, inkludert en eventuell årlig millionstøtte fra staten, til å styrke sine digitale posisjoner i mediemarkedet. Pedersen går langt i antyde at Kulturdepartementet ikke helt har skjønt hva de egentlig har foreslått.
- At Dagbladet skulle få pressestøtte til en papiravis med problemer, for deretter å bruke disse pengene til å styrke seg i konkurransen med øvrige aktører i det åpne konkurransebildet, må være en utilsiktet konsekvens av departementets forslag.
- Ikke god mediepolitikk
VG reagerer også på at Dagbladet vil kunne nyte godt av den nye pressestøtteordningen mens aktører som Nettavisen ikke vil være støtteberettiget.
- I våre øyne synes det ikke å være god mediepolitikk at et åpent nettsted som er landets nest største og et av de aller mest lønnsomme, skal få pressestøtte til å konkurrere med ikke-støtteberettigede og langt svakere aktører som Nettavisen, skriver Pedersen.
Spår avisdød
VG-sjefen er ikke bare bekymret for Nettavisen. Han mener også regjeringens forslag underminerer pressestøttens mål om å bidra til mangfold av aktualitets- og nyhetsmedier og i verste fall kan bidra til avisdød.
- Uten friske penger inn i ordningen, blir konsekvensen av pressestøtte til løssalgsaviser - i praksis Dagbladet - at andre aviser får mindre, og skulle Dagbladet motta det foreslåtte maksbeløp på 40 millioner kroner, vil andre medier nødvendigvis få dramatisk mye mindre å rutte med. For meningsbærende medier som Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land, kan reduksjonen i pressestøtten derfor bli så brutal at det kan sette hele eksistensgrunnlaget i fare, advarer Pedersen.
Her kan du lese hele VGs høringsuttalelse
Schibsted: - Dramatiske konsekvenser
Også VG-eier Schibsted er dypt bekymret for konsekvensene av forslaget.
- Pressestøtten har hatt en realnedgang siden 2006 inntil Regjeringen nå går inn for å øke den med 20 millioner i 2013. I forslaget departementet legger frem, vil en enkeltstående løssalgsavis kunne gjøre krav på pressestøtte på minst 40 millioner kroner. Det er ikke antydet noe om at den totale pressestøttepotten vil bli økt tilsvarende, hvilket innebærer at de øvrige pressestøtteberettigede avisene kan få sin støtte redusert betydelig i forhold til hva de mottar i dag. Det sier seg selv at det vil kunne få dramatiske konsekvenser for alle de mediehusene som i dag i stor grad er avhengige av pressestøtten, skriver Schibsted Norge-sjef Didrik Munch i mediekonsernets høringsuttalelse.
Schibsted deler - ikke overraskende - VGs kritikk av forslaget om å pøse statsstøtte inn i Dagbladet.
- Dersom en av de største digitale aktørene skulle få tilgang til pressestøtte på omlag 40 millioner kroner, vil det få svært uheldige og dramatiske konsekvenser for konkurransen i det digitale mediemarkedet. Det er særdeles viktig at en fremtidig pressestøtteordning ikke bidrar til uheldig konkur-ransevridning i det nasjonale nettavismarkedet, lyder budskapet fra Norges største mediekonsern.
Her er Schibsteds høringsuttalelse
Krever utredning
De såkalte meningsbærende avisene, som alle er avhengig av årlig pressestøtte, ber regjeringen utrede konsekvensene av å åpne tilskuddsordningen for løssalgsaviser.
- For å unngå at en plattformnøytral mediestøtte i praksis fortsatt blir analog, ved å støtte underskudd i papiraviser som samtidig har lønnsomme digitale utgaver, mener vi mediehusenes totaløkonomi må ligge til grunn når støttebehov avgjøres, uavhengig av hvordan publiseringen er organisert, skriver lederne i Bergensavisen, Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Dagen i en felles høringsuttalelse.
Også den nye mediegiganten Amedia krever at Kulturdepartementet utreder konsekvensene av å innlemme løssalgsaviser i ordningen.
- Dersom en ny stor aktør, som vil være berettiget til en støtte i størrelsesorden 40 millioner kroner, trer inn i ordningen, betyr det i realiteten at de øvrige støttemottakerne vil få redusert sin støtte med med 15 prosent, gitt at den samlede produksjonsstøtten beholdes på dagens nivå, skriver Amedia i høringsuttalelsen.
Også VG støtter kravet om en omfattende utredning av konsekvensene av regjeringens forslag før ordningen blir innført.
Kommentér