Det er utrolig kult at du og jeg kan snakke sammen om hva som helst, når som helst og med hvem som helst på Clubhouse. Selv om hvem som helst er redusert ned til noen veldig få.

De få som har en iPhone (eller iPad) og som har blitt invitert. Som tilfellet er for eksempel for vår egen distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helland, som «joina» Clubhouse 9. februar og har per dags dato 1.300 følgere.

Men i det siste har flere spørsmål begynt å dukke opp. Spørsmål som handler om hvordan Clubhouse vil håndtere og moderere det som blir sagt, men ikke minst hvordan Clubhouse forholder seg til europeiske sikkerhets- og personvern-lover. 

«Graverende mangler når det gjelder personvern», skriver Klaus Müller på Twitter. Han er styreleder i det tyske forbrukerrådet, som nå har sendt en formell advarsel til Clubhouse. 

Datatilsynet i Hamburg publiserte tirsdag 9. februar en pressemelding om appen. De er skeptiske til at Clubhouse lagrer adressebøkene til brukerne av appen, noe som medfører at kontaktinformasjon om europeiske borgere havner på utenlandske hender.

I samråd med de andre datatilsynsmyndighetene i Tyskland har de bedt Clubhouse om å gjøre rede for praksisen.

Personverneksperten Alexander Hanff, som omtalte Clubhouse i slutten av januar i år som «the next privacy nightmare you’ve never heard of»  og at tjenesten er i strid med GDPR og ePrivacy-direktivet på flere punkter. 

Som det at Clubhouse lagrer alle samtaler, for å kunne undersøke om overtredelser har funnet sted, og at lydfilen slettes dersom ingen av deltakerne i et samtalerom har rapportert om slike regelbrudd. Og det faktum at alle samtaler lagres automatisk i er et tegn på at kommunikasjonen oss imellom på Clubhouse, ikke er kryptert ende-til-ende, skriver Hanff. 

Dette skjer i tillegg uten at vi som deltar i en slik samtale har samtykket, noe EU-reglene krever. Et slikt samtykke skal være spesifikt, informert, og ikke en betingelse for å bruke tjenesten. Det er ikke tilfellet med Clubhouse, ifølge Hanff.

Confrere-gründer Ida Aalen, sier til Kampanje 11. februar, at Clubhouse manipulerer brukerne sine til å gi fra seg mer informasjon enn de bør.

«Jeg skjønner at alle holder på å kjede seg i hjel i korona, og særlig alle som elsker å nettverke, skravle og drikke øl på Stopp pressen, men vi kan ikke kjede oss så mye at vi slutter å bruke hodet. 

I hvert fall offentlige instanser og redaksjonelle medier må vi forvente en annen type kritisk sans fra når det kommer til hvilken plattform vi fremhever. Jeg synes ikke Clubhouse har demonstrert at det er vår tillit verdig.»

Ida Aalen sikter blant annet til Distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland, som 10. februar inviterte  til et «åpent møte om datatrevet økonomi og innovasjon» på den svært så eksklusive og lukkede plattformen. 

Et møte som jeg også deltok på og et møte som digitaliseringsministeren har fått mye kritikk for. 

Advokat Jon Wessel-Aas skriver på Twitter at han ikke er overbevist om at Regjeringen ved å «invitere til offentlig debatt på en lukket, privateid plattform, som så godt som ingen borgere har tilgang til, legger «forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», som Grunnloven § 100 foreskriver». 

Jeg er ingen grunnlovsekspert, så det skal jeg ikke mene noe om, selv om det må nevnes at Clubhouse langt fra er den eneste plattformen Linda Hofstad Helleland har brukt for å få innspill til en Stortingsmelding om Datadrevet økonomi og innovasjon. 

Det jeg derimot reagerte på – og ble overrasket over – var svaret jeg fikk da jeg lurte på om hun hadde sjekket opp om Clubhouse er en plattform som holder seg inne med EUs regler om personvern og sikkerhet. Og hva hun tenker om at samtalene blir tatt opp av Clubhouse og kanskje delt med diktaturet i Kina. 

Da svarte Hofstad Helleland til meg – og de øvrige som deltok i Clubhouse-rommet – at hun ikke fryktet noe som helst, fordi verken hun eller andre fra regjeringen hadde sagt noe som ikke tålte å bli sitert på. 

Litt sånn «Ingenting å skjule, ingenting å frykte».

Jeg spurte henne eksplisitt om infrastrukturen, ikke om selve innholdet i samtalen vi hadde. Svaret kan skyldes at hun ikke hadde tenkt så mye på det. Eller at hun ikke forsto spørsmålet mitt. Jeg mistenker, dessverre, det første. 

Jeg var heller ikke den eneste i rommet som ble overrasket over svaret fra digitaliseringsministeren. Og i samtale med Dagens Næringsliv kort tid etterpå, svarer hun litt annerledes, men muligens enda svakere, at: 

«Alle slike apper skal følge europeisk lovgivning og GDPR. Det forutsetter jeg også at denne plattformen gjør. Hvis Clubhouse ikke forholder seg til dette, kan de ikke tilby denne appen til EØS-borgere.»

For det første er det veldig farlig å anta noe som helst.

For det andre gjelder ikke GDPR og europeisk lovgivning kun «slike apper» som Clubhouse, men alle apper.

Og for det tredje er signaleffekten alvorlig; at vår egen digitaliseringsminister tar så lett på sikkerhet og personvern, vitner om svak sikkerhetskultur og et nærmest totalt fravær av bevissthet. 

Det hjelper heller ikke at digitaliseringsminsteren ikke svarer Dagens Næringsliv på om hun lot Clubhouse få tilgang til hennes kontaktliste. Det er lett å mistenke at det betyr at det var akkurat det hun gjorde. Fordi hun ikke tenkte seg om. 

For ordens skyld tenkte ikke jeg meg heller om da jeg tok i bruk Clubhouse. Men så er jeg ikke Norges digitaliseringsminister. 

Norges digitaliseringsminister bør utvise en mye større sikkerhetshygiene. Mange av oss husker fortsatt angrepet mot Stortinget i fjor sommer. Da ble en rekke ansatte og stortingspolitikere frastjålet e-poster, kontonumre, personnumre, bankinformasjon og andre personopplysninger. Og Russland ble utpekt som de cyberkriminelle. 

I løpet av pandemien har vi opplevd en ekstrem vekst i cyberangrep mot norske virksomheter og innbyggere. PWC avslører i sin undersøkelse, Global Digital Trust, som er basert på svar fra 3249 ledere over i hele verden at nesten alle – 96 prosent – sier de har endret sin cyber sikkerhetsstrategi på grunn av covid-19. 

Halvparten sier datasikkerhet nå bakes inn i alt de gjør. Året før var det kun 25 prosent som svarte det samme. Margrethe Rønning, som er sikkerhetsrådgiver i PWC, sier i rapporten at «de som lykkes er de som klarer å skape en sikkerhetskultur i hele bedriften, ikke bare i IT-avdelingen».

Den kulturen blir vanskelig å skape i en regjering – og i samfunnet generelt – når digitaliseringsministeren «viser vei» ved å ikke ta sikkerhet og personvern på alvor, men forutsetter at «ting er på stell». 

Jeg synes det er helt riktig av Linda Hofstad Helleland er «opptatt av å prøve ut nye digitale plattformer». Det er viktig, og ikke bare for digitaliseringsministeren, å være nysgjerrig. Men hun har et ekstra ansvar å være litt mer opptatt av sikkerhet og personvern enn «folk flest». Hun har et ansvar for å «vise vei» ved å fremme en god sikkerhetshygiene, som i større grad bør være preget av mindre naivitet og litt mer «sunn paranoia». Og hun har et ansvar for å ta sikkerhets- og personvernregler særs alvorlig. 

Hadde jeg visst bedre, hadde jeg ikke delt min egen kontaktliste med Clubhouse. Nå er det for sent, selv om jeg har fjernet tilgangen nå – til både kontaktene og kalenderen min.

10. februar diskuterte vi den «datadrevne økonomien» med Linda Hofstad Helleland, hvor blant annet utnyttelse av data mellom det offentlige og private er en viktig vei for videre økonomisk vekst.

Men er ikke sikkerheten og personvernet ivaretatt, vil det først og fremst være de cyberkriminelle som vil oppleve økonomisk vekst. 

Og det tror jeg ikke vår egen digitaliseringsminister ønsker å være primus motor for. Uansett hvor kult det er å kunne «clubbe» med vanlige (les: noen få iPhone-brukere) i et «house» du selv har invitert til. 

For det må jeg si; Clubhouse er en utrolig kul tjeneste som jeg har stor tro på. Enten som Clubhouse, eller som en ny tjeneste fra «the usual suspects» som har brukt de siste årene på å tilpasse seg europeiske sikkerhet- og personvernregler. 

Jeg synes det er spesielt merkelig at noen kan utvikle en ny tjeneste i dag, med globale ambisjoner, uten å integrere nødvendige EU-regler fra «the get go».