I dag starter årskonferansen til IKT-Norge der blant andre næringsminister Iselin Nybø, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og digitaliseringsministeren Linda Hofstad Helleland er invitert til å stille. Der kommer de tre ministrene til å møte den nye IKT Norge-sjefen, Øyvind Husby, hvis viktigste jobb er å legge til rette for vekst i teknologibedriftene i Norge og øke eksporten av norsk teknologi ut i verden.

- Vi har verdens høyeste levestandard og står dermed ovenfor den største nedturen hvis vi ikke klarer å omstille oss, sier Husby.

Les også: Tidligere Get-direktør til IKT Norge

Husby kommer fra telekom- og TV-distribusjonsbransjen og var i mange år leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i TV-distribusjonsselskapet Get som nå er eid av Telia. IKT-Norge organiserer 450 store og små tech-selskaper. 

- Hvordan har de første ukene vært?

- Det har vært fantastisk. Det er utrolig morsomt å kunne jobbe med et så viktig område som teknologi, og hvordan ny teknologi skal være en katalysator for omstillingen til et bærekraftig samfunn. Selskapene vi representerer vil være avgjørende for det store skiftet vi nå skal gjennom slik at Norge også blir et bra sted å bo i 2050. Det blir ikke noe sololøp og vi vil jobbe tett med medlemmer, myndigheter og andre organisasjoner for å komme frem til de beste løsningene, sier Husby.  

- Det er mange dilemmaer
Husby sier det skjer mye på det politiske området for tiden med utarbeidelsen av en ny nasjonal strategi for datasentre og sirkulær økonomi og stortingsmeldinger om både Ekom og datadrevet økonomi og innovasjon.

- Dagens situasjon vedrørende Covid-19 har tydelig vist viktigheten av digitalisering, og Norge gjør seg nå erfaringer man normalt ville brukt lang tid på, sier han.

Samtidig reiser teknologiutviklingen og digitaliseringen mange dilemmaer av både etisk og konkurransemessig karakter.

- Det er mange dilemmaer for eksempler rundt kunstig intelligens og hvordan vi kan bruke denne teknologien på best mulig måte for å hele samfunnet. Deling av data i forhold til personvern er et annet område, sier han.

- Hvordan ser dere på konkurransen fra big tech-selskapene?

- De store tech-selskapene har de siste årene utviklet fantastiske produkter og tjenester mange har daglig glede av, og Norge er helt avhengig av at vi kan fortsette å bruke den beste teknologien over til en datadrevet økonomi. Samtidig må vi sørge for at konkurransen foregår på like vilkår, og at ny teknologi brukes til det beste for hele samfunnet. Mye av teknologiutviklingen, og innvirkningen denne har hatt på samfunnet, har jo funnet sted i et politisk vakuum og det er viktig vi debatterer hvordan vi ønsker teknologien skal bidra til et bedre samfunn. Vi i IKT-Norge ønsker best mulig konkurranse på det norske markedet og det går på alt fra rammebetingelser og hvordan norske selskaper skal kunne hevde seg internasjonalt, sier han.

Les også: Her er Norges 50 fremste tech-kvinner 

Slik ser den ut:

- Kan få den største nedturen
Tema for årets konferanse er omstillingen fra oljenasjonen Norge slik «at landet ikke blir en utdatert boomer.»

- Hvordan blir det å bo i Norge i 2050? Svaret vet vi ikke. Men det vi vet er at Norge er et av landene i verden med størst rikdom og høyest levestandard. Men også det landet som kan få den største nedturen av alle hvis vi ikke lykkes med en høyst nødvendig omstilling og klarer å løse utfordringene, sier Husby.

Husby sier det fremover blir riktig å satse på de riktige områdene.

- Vi må få til en tilsvarende eksport i den datadrevne økonomien som vi har hatt med olje og gass. Norge konkurrere med verdens beste land og selskaper om kapital og kompetanse. Da må vi også ha verdens beste rammebetingelse hvis vi skal lykkes. En grunnforutsetning til dette er blant annet at vi sørge for infrastruktur gjennom bredbånd, fiber og 5G til alle, og kraftig styrket satsingen på studieplasser innenfor IKT.

- Det høres dyrt ut? 

- Det er dyrere ikke å gjøre noe. Våre medlemmer er en forutsetning når nye industrieventyr nå skal bygges. Vi er viktige partnere for å lykkes med satsingen på alt fra hydrogen, CCS, havvind, autonome skip, batteriproduksjon, oppdrett, finansielle tjenesteyter, smarte byer, 5G eller bærekraftig jordbruk, sier Husby 

Klar med ny logo
På årskonferansen vil Husby også presentere den splitter nye profilen til IKT-Norge og organisasjonens nye visuelle identitet.  

- Det var på tide med en ansiktsløftning etter å ha hatt samme profil siden 1998. Vi har vært gjennom både dotcom- og bankkrisa, nå var tiden inne for å utarbeide en ny visuell profil som gjenspeiler hva IKT-Norge er i dag.  Den nye profilen skal gjenspeile at vi er inne i en ny tid, sier Husby.

- Er dette noe den nye IKT-Norge-sjefen har satt i gang?

- Nei, jeg begynte for tre uker så dette er på ingen måte mitt verk. Det ble gjort en fantastisk jobb før jeg kom inn. Jeg kom rett til finalen, sier Husby.

Det er designbyrået Bleed som står bak den nye profilen til IKT-Norge.

- Det er en omfattende jobb som er lagt ned og vi har tatt utgangspunkt i strategien til IKT-Norge, både utfordringene vi ser i dag og hva vi skal være i morgen. Vi beholder navnet, men har tatt tak i de viktigste parametrene og jobbet med IKT-symbolikken. IKT-Norge kommer til å spille en enda større rolle når vi i Norge står foran enorme endringer, sier han. 

Han sier det nye designet har fått en helt annen fargepalett, og i stedet for kun en litt kjølig blåfarge er det nå en varmere palett som skal representere IKT-Norge fremover. 

- Det er blitt litt varmere fager. Vi må få frem at det også står mennesker bak teknologien og at det er hva teknologien gjør for enkeltmennesker og samfunnet som er viktig. Dette skal være med å understøtte hvordan vi blir oppfattet.

- Ble dere oppfattet som litt grå og triste?

- Nei. Det er mye entusiasme rundt IKT-Norge og masse energi, men det var også viktig å vise frem dette gjennom designet vårt og den visuelle profilen. Vi har fått mange bra tilbakemeldinger fra stakeholderne våre.