I dag holdt direktør for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, den såkalte Innovasjonstalen – en årlig tale hvor hun gjør opp status på hvor Norge står når det gjelder forskning og innovasjon, og hvor veien går videre. I tillegg til Traaseth sto blant annet næringsminister Monica Mæland, leder for Forskningsrådet Arvid Hallén, og administrerende direktør i Siva, Espen Susegg, på talerstolen under dagens arrangement. Forskningsrådet og Siva var medarrangører under årets Innovasjonstale.
I årets tale presenterte Traaseth funn fra rapporten «Innspill til en ny retning for Norge», hvor det blant annet slås fast at Norge bør satse på følgende seks områder fremover:
- Bioøkonomi
- Ren energi
- Havrommet
- Helse og velferd
- Kreative næringer og reiseliv
- «Smarte samfunn»
- Vi må tenke nytt, vi må ikke henge oss opp i definisjonen av gamle næringer og sektorinndelinger, vi må sette det i en kontekst, sa Traaseth.
Traaseth fortalte videre at Innovasjon Norge i fjor gjennomførte Drømmeløftet, et prosjekt som hadde som mål å kartlegge ambisjonene til norsk næringsliv, de nye gründerne og de etablerte bedriftene.
- Vi har spurt oss hva næringen kan gjøre selv, og hva de trenger av virkemidler fra regjeringen.
- Uforløst kommersialiseringspotensial
Traaseth understreket at Norge har en ubestridt posisjon i verden når det gjelder havrommet og energi og bioøkonomien, som er et av de områdene i verden som vokser raskest på grunn av ressursknapphet.
- Norge er godt posisjonert på grunn av råvaretilgangen, men må løftes inn i et ny era, sa hun.
Traaseth sa videre at helse og velferd er blant områdene det forskes mest på, og at det må forskes mer på smarte samfunn og kreative næringer.
- Innenfor helse og velferd har vi et uforløst kommersialiseringspotensial. Her kan vi bygg ny industri i Norge som gir oss en global posisjon i markedet, og en global posisjon i forskningen. Forskningsmessig kan vi for lite om smarte samfunn, kreative næringer og reiseliv. Disse mulighetsområdene utfordrer vår tradisjonelle tenking.
Traaseth sa at det må satses bredere på flere områder.
- Eksportøkonomien til Norge er for sårbar. Tenk hvordan eksportbildet vil se ut i 2040 om vi har et mer fragmentert bilde og flere områder å satse på. De færreste av oss personlig tør ikke å sette alt i en kurv, så hvorfor skal vi som land gjøre det?
IKT Norge: - Digitalisering og teknologi er viktig
- Det er veldig mye bra i årets innovasjonstale, og jeg syns det er positivt at Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge sammen fokuserer på at forsking og innovasjon er tett sammenbundet, og at de alle gir en så tydelig attest på at digitalisering er viktig, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge til Kampanje.
Hun utdyper:
- Traaseth trekker frem at vi må satse der vi har gode forutsetninger for å lykkes. Digitalisering og teknologi er viktig for å opprettholde verdiskapningen vår og lykkes fremover.
Innovasjon Norge trekker frem digitalisering av helsenæringen, men jeg vil gjerne også understreke at det innenfor fintech og edtech har gått fra å være en håndfull aktører til å være flere store næringer. Gode rammebetingelser betyr også konkurransedyktig hjemmemarked. På mange områder er det ikke det i dag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Peker på myndighetene: - Jeg tenker at dette er en god analyse av hvor vi er og hvor vi ønsker å komme, men vi må få flere bein å stå på som land og nasjon. Det må tilrettelegges av regjeringen og Stortinget, sier Heidi Austlid.
Heidi Austlid i IKT-Norge understreker at man trenger mer enn rammeverk fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
- Man må ha nok kapital, og det må bli mer lønnsomt å investere i gründerselskaper enn eiendom. Det er regjeringen som må legge til rette for det. For at gründere innenfor teknologi skal hevde seg og være konkurransedyktige, må offentlige anbud være myntet på at de mindre aktørene også kan komme inn. Det er først når du får solgt ting at du går fra å være gründer til å bli et lønnsomt selskap, sier hun.
- Om vi skal lykkes med Innovasjon Norges digitalsatsing trenger vi flere tech-hoder fremover, men bare ti prosent av de som søker på tech-studier kommer inn. Det er smertelig å tenke på, sier Austlid.
- Er det noe du savner i årets tale?
- Jeg tenker at dette er en god analyse av hvor vi er og hvor vi ønsker å komme, men vi må få flere bein å stå på som land og nasjon. Det må tilrettelegges av regjeringen og Stortinget.
Kommentér