For fem år siden samlet jeg og en liten gruppe bransjekolleger oss for å løfte mangfoldet i den kreative bransjen. Vi heiste flagget for inkludering, ikke bare fordi mangfold beriker, men fordi vi mener det er avgjørende for samfunnet og en nøkkel til bedre, mer kreative løsninger. Initiativet fikk stor oppmerksomhet og forente bransjen på tvers av fagfelt. Sammen utarbeidet bransjeforeningene en veileder for systematisk mangfoldsarbeid. Dugnadsviljen var enorm, og den ga grobunn for en rekke nye initiativer.

Men så ble det stille. Vi ønsket en revolusjon og endte vel med en kinaputt. Ambisjoner og lovnader om økt innsats for mangfold ble lagt i skuffen, og den strukturelle rasismen består. Diskriminering skjer fortsatt og mye kunne vært gjort bedre.

Selv har jeg forelest om temaet for designstudenter ved Høyskolen Kristiania og arbeidet for mangfold som styreleder i Grafill. Likevel har jeg som mange andre, ikke gjort nok. Så hva gjør vi nå?

La oss for det første bli enige om dette: Vi lager ikke rasistiske reklamer som spiller på frykt og skaper splid. Punktum. Vi bruker superkreftene våre som designere, kreatører, kommunikatører og teknologer til å fremme forståelse, omtanke og verdiskaping til å forme et mer mangfoldig og fargerikt samfunn. Neste gang du sitter i et kundemøte der frykt er grunnidéen, utfordre briefen. Stå imot. Du har makt til å påvirke historien. 

Jeg har dyp respekt for mange tidligere kolleger i Los & Co og vet at FrP-kampanjen ikke speiler deres verdier. Jeg forstår også at situasjonen er krevende, men håper at de kan snu dette ved å ta et aktivt standpunkt, og være ærlige på at de har gjort feil. 

Konsekvensene av dette kan ha så mange dimensjoner, det ene er at det bidrar til å skape splid, forvrenge fakta, og spre frykt istedenfor å gjøre felleskapet bedre. Det andre er at bransjens omdømme skyver fra seg en rekke talenter og spennende nye stemmer som kunne representert noe helt nytt. Blant annet. 

Jeg setter ytringsfriheten høyt og respekterer ulike verdistandpunkt. Jeg forventer ikke at alle kaster seg inn i mangfoldsarbeid, jeg forstår at ulike agendaer kan være viktigere for folk i en urolig verden, men jeg håper at vi i hvert fall kan ha stor takhøyde, uten å ty til skremsel og frykt. Og jeg håper at det igjen kan være interesse blant flere enn meg for å diskutere bransjens etiske kompass og virkemiddelbruk.

I artikkelen vi publiserte i Kampanje tilbake i 2020 skrev vi: Bransjen har et samfunnsansvar for ikke å karikere eller fremstille minoriteter på en nedlatende, stereotyp måte.

La oss starte der. Så enkelt er det. Er det ikke?