I Kampanje 12. november, spør Sindre Fossum Beyer i Try retorisk om den digitale menigheten er blitt mer religiøs enn de fremste prestene.

Teknologi og digitalisering byr utelukkende på muligheter. Om det er «lett å føle seg bakpå (...) fordi alt er digitalt», som Fossum Beyer hevder mange gjør, så bør iallfall ikke det gjelde oss som lever av, og ånder for, kommunikasjonsrådgivning.

Jeg skal innrømme at jeg er litt usikker på hvor Fossum Beyer vil med innlegget sitt om Don Draper – og filosoferingen over hvorvidt han er død eller ikke. Er Don Draper en metafor på tv-reklame? På massekommunikasjon? Analogt innhold? Selv fastslår jeg at Don døde på 60-tallet, men hadde han levd i dag ville han sett annerledes ut. Reklamen hans også. For Draper hadde evnen til å tenke utenfor boksen. Han var endringsvillig, visjonær og utfordret både kolleger og kunder. Det gjorde ham suksessfull og unik.

Dagens kommunikasjon er målrettet, relevant og digital. Den bør iallfall være det. Men morgendagens kommunikasjon inneholder også 1.000 andre muligheter vi ennå ikke vet noe om. Derfor er det så utrolig viktig å være «up to speed». Hele tiden. Aldri har det vært viktigere å være endringsvillige, og lytte til spesialistene, lese seg opp selv, la seg inspirere av andre, prøve, feile – og lære. Og nettopp derfor har det aldri vært mer spennende å jobbe med kommunikasjon enn akkurat i dag! Men selv om vårt heldigitaliserte samfunn byr på uante muligheter, både på innholds- og distribusjonssiden, så må vi ikke bli engstelige. For det hele er fortsatt veldig enkelt når det gjelder måten vi tilnærmer oss folk (les: Målgrupper) på for å lage effektivt kommunikasjon. Som også flytter salg, om det er målet.      

Det hele koker nemlig ned til to enkle ting: empati og distribusjon. Til tross for at vi aldri har hatt flere digitale distribusjonsmuligheter, har det heller aldri vært viktigere å lage engasjerende innhold bygget på en unik og sann innsikt som treffer folk midt i hjertet. Dette, i kombinasjon med evnen til å distribuere innhold via det digitale økosystemet av kanaler vi har i dag, og finjustere, skrive om og booste budskapene akkurat der de funker best, kan skape helt fantastiske resultater for kundene våre. Det har vi flere bevis på.

I eksempelet Fossum Beyer trekker frem med «Pepsi Refresh Project» i sitt innlegg, så konkluderes det med at Pepsi vendte tilbake til tv-reklame, fordi det de gjorde i sosiale medier ikke var salgsutløsende nok. Jeg kjenner ikke caset inngående, men jeg håper virkelig at de som stod og klødde seg i håret da året var omme, ikke bare konkluderte med at det var kanalvalget det var noe feil med. I så fall trenger de nytt reklamebyrå.

Når det snakkes om digitalisering, søkemotoroptimalisering, SoMe, geostyring og relevans med en stand-up komikers sarkasme som i Fossum Beyers innlegg, kan det nesten virke som om den er fremprovosert av en frykt for ikke å forstå alt. At nye ting kan virke skremmende er forståelig. Men å ikke ville omfavne morgendagens fantastiske digitale muligheter, og ikke synes det er ekstremt motiverende stadig å måtte lære seg nye ting - og velge bort gamle når de slutter å virke - det er uforståelig. Det ville Don Draper også ha syntes.

Hadde han levd i dag.