INNSIKT

Nytt program:

På landsmøte neste år skal Høyre-toppene Erna Solberg og Henrik Asheim legge frem et forslag til nytt partiprogram og programkomiteen varsler nå flere endringer i mediepolitikke. Foto: NTB.

Høyre spikrer ny mediepolitikk – vil gi unge gratis nyheter

- Det gjelder å nå ut med verifiserte nyheter til grupper som i dag i liten grad konsumerer redaktørstyrte norske medier, sier Høyres mediepolitiske talsperson.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Neste uke kommer utkastet til Høyres nye partiprogram for de neste fire årene. Dette er politikken som partiet vil gå til valg på i forkant av stortingsvalget neste år. Kampanje kan i dag avsløre flere av Høyres forslag for mediepolitikken fremover, og det er en tydelig dreining i hva som opptar Høyre-politikerne kontra sist partiprogrammet ble spikret i 2020. 

- Å sluse annonsekronene hjem igjen, sørge for at vi får ekte nyheter og det å nå befolkningsgrupper som i dag i liten grad konsumerer redaktørstyrte nyheter. Det er de tre store utfordringene som vi håper vi adresserer med noen gode løsninger i vårt nye program, sier Høyre-politiker Tage Pettersen på telefon fra Paris der Stortingets familie- og kulturkomité som har vært på komitereise og blant annet besøkt den franske avisen Le Monde.

- De jobber med de samme utfordringene vi ønsker sette på agendaen, men de er hestehoder foran oss, fortsetter Pettersen.

Av de nye punktene på Høyres mediepolitiske liste, er ønsket om «å etablere ordninger for å tilgjengeliggjøre nyheter for flere» et helt nytt ett, men også noe som Norsk Journalistlag tidligere har uttalt et behov for og bedt regjeringen utrede. 

- Hvem er det vi må nå?

- Det gjelder å nå ut med verifiserte nyheter til grupper som i dag i liten grad konsumerer redaktørstuyte norske medier. Det er da særlig to grupper vi tenker på. Den ene gruppen er unge, som vi det kan være utfordrende og nå, og den andre er innvandrerbefolknings som i liten grad konsumerer norske nyheter. 

Les flere av punktene til Høyres forslag til mediepolitikk for de neste fire årene lenger ned i saken!

Vi er uansett opptatt av at vi skal ivareta prinsippet om en armlengdes avstand, og vi skal ikke blande oss inn i hvilke nyheter som formidles til hvilke målgrupper. Tage Pettersen, Høyre

Luftet Høyres syn under Arendalsuka

Det var under Arendalsuka i august i år at Tage Pettersen, som er første nestleder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, gav et forhåndsvarsel om hva som kunne komme i Høyres nye partiprogram. 

- Kan vi stille krav med tanke på andelen av nyheter som er åpne versus pluss-artikler for å sørge for at folk som ikke søker nyheter på grunn av økonmi eller andre ting får tilgang til det, spurte Pettersen under debatten «Hva om folk like gjerne velger desinformasjon?».

En rekke presseorganisasjoner sto som arrangører for debatten, og tilstede i panelet var også kulturminister Lubna Jaffery, som fikk høre bekymringene til valgmostanderen neste år.

- Det er viktig at vi ser på hvilke krav det er vi skal stille, knyttet til pengene vi bruker på mediepolitikk i Norge årlig. Vi må tenke på hvordan det er vi skal bruke de ti milliardene i morgen, for vi er helt avhengig av at en så stor andel som mulig leser og bruker de redaktørstyrte mediene, fortsatte Pettersen.

Les også: Morgenbladet dobler pressestøtten - Filter Media kommer inn i ordningen

Ny pressestøtte-politikk:

Tage Pettersen i Høyre har jobbet med det nye partiprogrammet. Der kommer det frem at partiet foreslår og ikke lenger fase ut støtten til riksdekkende medier. - Det er en mildere formulering enn forrige program, og det er helt bevisst fra min side, forteller Høyre-politikeren. Foto: Knut Kristian Hauger.

- Vil sluse penger fra riksdekkende medier

Hvordan en ordning for gratis nyheter eventuelt skal se ut gjenstår å se. Enn så lenge foreligger det ingen konkrete skisser på blokka til Høyre. 
 
- Fædrelandsvennen har et veldig godt prosjekt, og lignende løsninger er fullt mulig. Det er også mulig at man kan vurdere at en viss kategori nyheter er mer interessante å formidle og tilgengeligjøre enn andre.  Det er flere måter å tilnærme seg dette på, og man kan også vurdere om en del av dagens produksjonsstøtte kan øremerkes en pott hvor norske medier kan søke med tiltak, sier Pettersen.
 
I dag har nevnte Fædrelandsvennen et prosjekt der videregående studenter i Kristiansand-regionen får gratis tilgang til avisen gjennom skoleutdanningen, og der avisen har ansatt egne journalister som også lager stoff til målgruppen. Det initiativet er dekket av lokalt næringsliv. Schibsted-eieren Tinius sponset også abonnement i forbindelse med valgkampen i 2023 for å nå unge lesere. 
 
- Den årlige mediestøtten er på drøye ti milliarder kroner - vil dere øke denne eller flytte penger for å gi nyheter til de unge?
 
- Vi skal ikke love friske penger, men vi har lenge vært med på å KPI-justere mediestøtteordningene. Det vi sier i utkastet vårt er at vi har som ambisjon å sluse penger fra de riksdekkende avisene over til de andre punktene vi vil prioritere. Det blir hovedfinansieringskilden. Reelle økninger i støtte må bli et spørsmål fra budsjett til budsjett. 
 
Pettersen er samtidig klar på at det ikke skal bli noe politisk overformynderi:
 
- Vi er uansett opptatt av at vi skal ivareta prinsippet om en armlengdes avstand, og vi skal ikke blande oss inn i hvilke nyheter som formidles til hvilke målgrupper, sier han og fortsetter:
 
- Det er viktig at vi utformer dette i samarbeid med bransjen om vi skal lykkes med en slik ordning. At vi trekker frem dette nå signaliserer at det er viktig og bidrar til at bransjen i større grad er opptatt av det. Og mange er det allerede.
Spilt inn forslag:

NJ-leder Dag Idar Tryggstad har tidligere spilt inn et lignende forslag som det Høyre nå tar med inn i det videre programarbeidet. Foto: NJ.

Sterkt fall i avislesning blant unge

Kun i år har flere rapporter konkludert med at trenden blant unge er at stadig færre bruker norske nettaviser. I forbindelse med årets rapport «Norsk mediebarometer», som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå, kom det frem at fem av ti unge voksne mellom 20 og 24 år leser nettaviser daglig i 2024, ned fra syv av ti i 2017. Nedgangen er på hele 21 prosentpoeng.

Samtidig viser rapportene at stadig flere unge får nyheter fra sosiale medier som for eksempel TikTok selv om tallene her også er fallende. Dette mye på grunn av algoritmeendringene til de store tech-selskapene der nyheter og innhold fra redaktørstyrte medier er nedprioritert.

- Det er alvorlig. Vi har ikke kontroll på hva de får tilgang til og blir eksponert for. Vi opplever at mange ser på nyhetstilgang som svært interessant og forstår at redaktørstyrt innhold er helt sentralt for å utvikle demokratiforståelse og for å delta i samfunnsdebatten, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til Kampanje. 

NJ har flere ganger tidligere bedt regjeringen vurdere subsidierte nyheter til de unge. I fjor høst ba de regjeringen utrede spørsmålet om subsidiert tilgang til journalistikk til unge mediebrukere, «i første omgang elever på videregående skole, og personer med flerkulturell bakgrunn som bor i områder med lav samfunnsdeltakelse». 

- Vi er utålmodige med tanke på at vi nå skal få fakta på bordet omkring oppsider og nedsider ved slik eordninger, og ikke minst hvordan dette skal finansieres. Da er det naturlig å se til Medietilsynet og at de burde ta dette inn som en del av sitt oppdrag, sier Tryggestad. 

Les også: - Nordmenn er skeptiske til KI-produserte nyheter

Her kan du se de første utdragene fra Høyres utkast til nytt partipolitisk program: Dette vil Høyre med mediepolitikken i perioden 2025-2029

  • Trappe ned pressestøtten til riksdekkende aviser, styrke den for lokalmedier.

  • Etablere ordninger for å tilgjengeliggjøre nyheter for flere.

  • Prioritere midler til digitalisering og et fond for undersøkende journalistikk og verifisering.
Les også

Høyre spikrer ny mediepolitikk – vil gi unge gratis nyheter