Kampanje har også fått fatt på Resetts resultatregnskap for årets første seks måneder, som er sendt til Medietilsynet i forbindelse med deres søknad om presssestøtte. Der kommer det frem at avisen går med rett over en million kroner i underskudd, samtidig som driftsinntektene ligger på rett under 3,1 millioner kroner.

Det vil si at avisen styrer mot sitt største underskudd siden 2019, da avisen endte opp med et negativt driftsresultat på 1,3 millioner kroner. Resetts inntekter har falt med 630.000 kroner sammenlignet med samme periode i fjor. I juni skal Resett også ha betalt 18.125 kroner i honorar for økonomisk rådgivning. Hva dette dreier seg om har det ikke lyktes Kampanje å få svar på.

Avisen informerer Medietilsynet om at de nå tar sikte på å styrke journalistikken sin, og at dette vil medføre 3-6 måneder med krevende økonomi. 

«Journalistikken skal styrkes innen samfunn, politikk, kultur og økonomi/finans. Med dette er målet å dekke et bredere spekter med egenproduksjon, øke antall lesere og abonnenter. Økonomisk vil dette være krevende de første 3-6 månedene, men vi er overbevist om at vi ved å dekke bredere, med høyere journalistisk kvalitet, vil oppnå våre målsettinger», skriver Werenskiold i e-posten til Medietilsynet. 

Når Kampanje spør Werenskiold om de har råd til denne satsingen, og hvordan økonomien nå ser ut snart et kvartal etter tallene som foreligger, svarer Werenskiold at han må konsultere med styret før han svarer.

I Resetts tall kommer det også frem at abonnementsinntektene utgjorde nesten 1,6 millioner kroner for årets første seks måneder. Det er et fall på 180.000 kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Til tross for at inntektene fra donasjoner faller markant, utgjør disse inntektene fortsatt en fjerdedel av driften til selskapet. 

Fra januar til og med juni i år mottok Resett rett over 800.000 kroner i donasjoner. For samme periode i fjor hanket nettavisen inn rett over 1,2 millioner kroner fra givere. For øvrig lå annonseinntekene til Resett på rett under 550.000 kroner for årets første seks måneder.

Etter en konsultasjon med styret, som består av hovedaksjonær Monica Staff, Werenskiold selv og Jon Haakon Bingen, ønsker ikke selskapet å svare nærmere på hvordan økonomien står til i avisen. 

I en e-post skriver de:

- Styret holder på å rydde opp i Resett etter den forrige administrasjonen og jobber med å reise kapital for en ny satsing for å få en profesjonell redaksjon på plass.

De ønsker ikke å kommentere om planen er å hente kapital fra nye eller eksisterende aksjonærer. I sommer solgte for øvrig Lurås sin aksjebeholdning i selskapet på omtrent 15 prosent til en pris på syv kroner per aksje. Det priset selskapet til 1,7 millioner kroner, et markant verdifall siden forrige emisjon i 2021, da selskapet ble priset til 26,5 millioner kroner.

Omkring søknaden om pressestøtte, skriver styret følgende:

Etter at Helge Lurås fikk sparken i slutten av juni i år etter en lengre tids konflikt med styret, som ble behørig dekket i VG, er det nå Frp-politiker Maria Zähler som skjøtter tømmene som midlertidig redaktør i avisen. I e-posten til Medietilsynet skriver Werenskiold at avisen nå går inn i en ny fase.

«Resett har fem års jubileum i disse dager, og er over i en ny fase. Start-up og gründerfasen er over, og tiden er nå inne for å skalere opp på flere områder, og å strømlinjeforme driften», skriver Werenskiold til Medietilsynet. 

Hva dette innebærer har ikke Kampanje fått svar på, men i samme e-post til Medietilsynet forteller avisen at de har kommet langt i prosessen med å ansette ny redaktør. Resett skal nå ha to navn på blokken. 

«Prosessen med å ansette ny ansvarlig redaktør er kommet i gang, og avisen har fått inn en god del meget godt kvalifiserte søkere med journalistutdanning og redaktør og ledelseserfaring. Ambisjonen er å ha en ny redaktør på plass innen utgangen av september.»