Den tidligere pressemannen har lest overskriftene i saken om milliardærgruppen på WhatsApp, som ifølge DN har diskutert både finansiering, distribusjon, eierskap og bemanning av en slik kanal, som vil ligne på den høyreorientert amerikanske TV-kanalen Fox News.

- Tror du deltagerne i WhatsApp-gruppen vil lykkes med å lage en Fox News-kanal i Norge?

- Da må de i hvert fall sørge for å skaffe seg mange nok kunder som kunne betalt for et strømmeabonnement. Men jeg tviler på at det blir noen særlig butikk, svarer Andreassen.

Han vil ikke spekulere i hva en slik satsing eventuelt vil koste.

- Det avhenger veldig av bemanningen og hvor mange dyktige journalister det skal være som skal både grave bredt og vinkle saker fra et annet ståsted enn det mange kaller mainstream media, sier han. 

Andreassen har stått bak en rekke ulike gründerinitiativ på det norske TV-markedet med selskaper som Cee.TV, men også den mer politisk orienterte Frikanalen. Så sent som i 2016 tok Andreassen til orde for en helt ny allmennkringkastingsmodell. 

- Da vi bygget opp Frikanalen brukte vi 2,5 million kroner, men det var jo bare plattformen der man kunne følge sendingene og programmene. I tillegg kommer alt du gjør på redaksjonell side. 

Les også: Tidligere TV 2-topp lanserer ny public service-modell

Kampanje har hentet inn et anslag på hvor mye penger det vil koste å bygge opp en TV-kanal med et ordentlig nyhetstilbud fra grunnen. Kilder Kampanje har vært i kontakt mener en kommer langt med rundt 40 millioner kroner i oppstartskostnader og investeringer. 

I tillegg skal nyhetskanalen også driftes og her vil det anslagsvis komme løpende kostnader på omkring 100 millioner kroner i året.

Til tross for at det er flere i den lukkede WhatsApp-gruppen som har til salt på maten og vel så det, tror Civita-rådgiver Eirik Løkke at det vil være en betydelig utfordring å skape en klassisk TV-kanal etter Fox News-modellen i Norge.

Han anslår at markedet her til lands ligger på et par tusen abonnementer for en slik kanal. 

- Norge har betydelig mindre polarisering enn vi har i USA. Om de skulle fått dette til uten milliardærer, men med en forretningsmodell, så tror jeg ikke det dreier om mer enn et par tusen abonnementer. Jeg har vanskelig for å se at det skulle klare å konkurrere med de tradisjonelle mediene, sier Løke og følger opp:

- Det er interessant å sammenligne med USA, men Norge er fem millioner mennesker mot nesten 350 millioner i USA. Mediemarkedet i seg selv er veldig annerledes.

Til tross for dette påpeker han, slik som Andreassen, at en internett-basert formidler av klassiske TV-nyheter i Norge kunne vært levedyktig. 

- Det skal du ikke se bort i fra. Det går på hvor profesjonelle folk man kunne fått inn og hvordan de drifter det. Det kan hende det er mange nok som vil betale for en agiterende, aktivistisk og politisk TV-kanal. Men som en ordentlig konkurrent til de større TV-nyhetskanalene som eksempelvis TV 2, det har jeg vanskelig å se for meg. 

Da Resett ble startet tilbake i 2017 var det med flere kjente investorer på eiersiden som milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen. De er også medlemmer i den lukkede WhatsApp-gruppen. Det er også styreleder i Resett, Monica Staff, som også har uttrykt støtte for en norsk Fox News-kanal i chattegruppen, ifølge DN. 

Løke ser det ikke som usannsynlig at de kan dra i gang en TV-kanal óg. 

- Men Resett går ikke så det griner, og er avhengig av ekstra innskudd utenfra, men om man hadde fått på plass en profesjonelt drevet TV-kanal via Resett og andre alternative medier, så kan det være mulig at de har nok seere som også er villig til å betale noe for det. Spørsmålet er derimot hvordan de ville posisjonert seg, ville de drevet ren aktivisme som Resett eller forsøkt å bli tatt seriøst også av allmennheten, men med en politisk slagside, undrer Løkke.

Han sier at det amerikanske Fox News er godt kjent for sine mange kontroversielle og høyrevridde talkshow-programmer, men at de også har «svært gode journalister som blir tatt seriøst av det brede samfunnet.»

- De er knalldyktige på nyheter og journalistikk, og har på den ene siden meningsklovner med konservativ «outrage», og dyktige journalister som faktisk utfører journalistikk på den andre siden.

Til tross for at både Løkke og Andreassen er skeptiske til det kommersielle grunnlaget for en konservativ og aktivistisk TV-kanal i Norge, forteller sistnevnte at det utenom det økonomiske, er langt enklere å starte opp en TV-kanal i dag enn da han selv var aktiv.

- Den store forskjellen på å bygge opp en TV-kanal den gang og i dag, er at du ikke lenger trenger noen konsesjon. Det er ingenting som hindrer deg fra å starte opp TV-sendinger i dag, sier Andreassen.

Han avviser ikke behovet for en ny, norsk nyhetskanal og sier han savner «en mer spenstig dekning fra etermediene».

- Da TV 2 kom på lufta på 1990-tallet så var det fint korrektiv til NRK. I dag er pressen bra, men det mangler en litt bredere nyhetsdekning i eteren, sier han.

Løkke ønsker også et større mediemangfold velkommen. Han mener vi har behov for høyreorienterte kanaler «basert på sunne og journalistiske prinsipper om sannhet og redelighet».

- Men ikke på en ekstrem aktivistisk ide om hvordan ting skal være. Vi trenger flere spørsmål fra høyresiden omkring den økonomiske politikken. Vi har noen narrativer som trenger utfordring, men vi har lite behov for et Fox News i modell etter Resett eller Document.