I innlegget stiller Testmann-Broch også spørsmål ved om underskuddet skyldes at norsk TV-bransje er «en gjeng inkompetente, komplett ubrukelige idioter» - eller «et svært konkurranseutsatt marked». Kringstad heller mot sistnevnte: 

- Det er kamp om kronene. Produksjonsmarginene er svært små, og de har ikke mye å gå på, og det å bli pushet av kringkasterne kan ha store konsekvenser. Mange selskaper kutter så mye de kan for å nå opp. Det har ingen ting med inkompetanse å gjøre, tvert imot. 

Videre sier Kringstad seg enig i at TV-bransjen sannsynligvis vil oppleve flere nedleggelser og konkurser de siste årene. 

- Konkurransen er som sagt svært høy. Det vil ikke være bærekraftig å holde liv i samtlige selskaper i bransjen over tid med den økonomien vi ser i dag. Vi kan forvente en konsolidering. Noen selskaper vil falle fra, sier Kringstad, og understreker at hun håper norsk TV-bransje likevel lykkes i å beholde «mangfoldet og bredden».

Kathrine Haldorsen er nyansatt programredaktør i TV 2, og tidligere administrerende direktør i produksjonsselskapet Mastiff. Hun kjenner seg ikke igjen i at det er dårlige økonomiske tider i norsk TV-produksjonsbransje. 

- Det er veldig synd dersom dette stemmer. Mitt første spørsmål er i så fall: hvorfor går det dårlig? Vår bransje må, som alle andre bransjer, finne nye måter å jobbe på.

- Det er fortsatt mulig å tjene penger som produksjonsselskap, men det er åpenbart at det er langt større press på økonomien i dag, fortsetter hun. 

Hun mener det ikke er slik at «TV-selskapene og kringkasterne sitter igjen med store penger» og betaler produksjonsselskapene dårlig.

- Det er kamp om kronene, det er knallharde runder med forhandlinger, og de fleste produksjonsselskapene har i alle fall en mulighet til å tjene penger, sier Haldorsen. 

- Både Testmann-Koch og Kringstad tror at flere selskaper vil konkurs de neste årene. Tror du dette stemmer?

- Det håper jeg ikke. Vi trenger et stort mangfold blant norske produksjonsselskaper, og vi i TV 2 ønsker å jobbe med mange ulike aktører. Hele bransjen tjener på at vi er mange, sier Haldorsen, og legger til at bransjen er i enorm endring. 

-  Vi er nødt til å jobbe etter andre parametere, og finne nye måter å produsere på. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis koster mye å skape god kvalitet. Vår bransje må tilpasse seg den nye virkeligheten. Seerne bryr seg ikke om hvor de ser innholdet, de vil bare se godt innhold. Og det er vi nødt til å ta innover oss.

Petter Testmann-Koch tar også opp en debatt som har rast siden Kulturdepartementet og Trine Skei Grande i mars la frem et nytt lovforslag i kampen mot utenlandsk spillreklame.

«Når regjering og Stortinget gjør alvor ut av trusselen om forbud mot reklame av pengespill, vil dette få ringvirkninger i både investeringsevne og investeringsvilje hos Discovery og Nent som jo er de aktørene som henter penger fra disse annonsørene. Det betyr etter all sannsynlighet en nedgang i omsetningen hos norske produksjonsselskaper», skriver han. 

Kringstad sier Virke Produsentforeningen er opptatt av konsekvensene forbudet vil ha for produsentene.

- Vi tror det vil ha en effekt på kort sikt. Mest sannsynlig vil det føre til dårligere økonomi for kringkasterne, slik at deres mulighet til å kjøpe inn norskprodusert innhold blir dårligere, men det vil trolig stabilisere seg over tid, sier Kringstad utdyper: 

- Kringkasterne tegner kontrakter om norske tv-produksjoner for bare én og én sesong, dette gjelder også for de største flaggskipene i norsk tv-underholdning. Siden både sportsrettigheter og utenlands innhold som regel er kjøpt inn for flere år fram i tid, binder dette opp midler hos kringkasterne, og konsekvensen kan bli at de kutter i norske produksjoner. For de norske produsentene vil effekten være dramatisk – selv en pause på en sesong eller to for et underholdningsprogram kan velte et produksjonsselskap, avslutter hun. 

Les også: BBC kjøper rettighetene til «Wisting» og «Twin»