Det kreative teamet bak «Smarthus»-filmene, er altså det prisbelønte teamet Karin Lund og Øystein Halvorsen i Try.
- Dette er først og fremst kjempemorsomt, selv om det ikke er overraskende at den tester bra. Vi følger jo med på sosiale medier blant annet, og så raskt at denne fløy veldig bra. Vi viste den også til Rema-kjøpmenn før den ble sendt ut, så vi skjønte utfra responsen at den kom til å bli veldig godt likt. Men ja, vi er veldig lettet og glade for at den tester så bra, sier Halvorsen til Kampanje.
På enkelte parametre skårer faktisk oppfølgeren bedre enn den første filmen, blant annet på oppmerksomhet, som for «3D-mølle» er på 78 prosent, mot en oppmerksomhet på 70 prosent for «Smarthus».
- Det er jo ekstremt hyggelig å høre. Det kan jo tenkes at oppfølgeren også fikk litt ekstra oppmerksomhet nettopp fordi den var en oppfølger, den bygger videre på noe man har sett før og som man er interessert i fortsettelsen på. Samtidig har vi vært opptatt av at den skal kunne stå på egne ben, sier han.
Det er en engelsk skuespiller som spiller rollen som «Martin», og han ble funnet etter en castingprosess.
- Han ble valgt blant annet fordi han var flink til å se bedøvet ut. Vi kjørte ikke en ny castingrunde nå, men fortsatte med «Martin» i film nummer to. Og det er sjelden jeg har sett noen jobbe så hardt for en rolle som ham. Det var mye tredemølleløping – det er jo også mange scener som ikke kommer med, så han var så sliten på slutten, at han virkelig fortjente honoraret sitt. Han «hatet» oss nok litt på slutten, sier Halvorsen lattermildt.
En innleid stuntmann ble gående uvirksom fordi det ikke var så enkelt å benytte hans tjenester.
- Stuntmannen skulle ta noen av fallene fra tredemølla, men det ble så tydelig at det var en annen, slik at vi droppet det.
Briefen til Try-teamet var å fokusere på frukt og grønt i oppfølgerfilmen.
- Derfra var ikke veien lang til å omhandle trening. Vi skjønte raskt at det kom til å bli noe med tredemølle, og vi fikk ideen til at en radio kunne overstyre mølla. Så fulgte en lang idéprosess med hvilke låter vi skulle ha. Det var viktig at musikken ikke var for heseblesende, så vi landet på «Only 16». Som en vits la vi inn «Summer of 69» på slutten, som vi faktisk måtte betale litt for - selv om vi ikke spiller selve låta i filmen.
Les også: Mer smarthus-trøbbel for Rema 1000 - slik følger de opp Gullfisken-vinneren