- Kampen om mediehjernen

- Kunnskap om hvordan hjernen og øynene reagerer på annonser blir viktig våpen i kampen mot Facebook og Google.

Publisert / Oppdater

Pål Yngve Ødegård, analysesjef i Amedia, og Marie Sundling, leder for produkt, marked og analyse i Amedia Marked

Konkurransen fra nasjonale og multinasjonale aktører om annonsekronene blir stadig tøffere – og det handler kort sagt om å levere best mulig effekt til en konkurransedyktig pris. For å klare dette, må vi også analysere hjernens og øynenes respons på reklamen.

Visst er tradisjonelle mediedata som unike brukere og antall nedlastinger fortsatt viktig. Men vi er samtidig godt på vei inn i en ny tid hva mediedata gjelder. Historiske data er godt å ha. Live-data som gjør at annonsebudskapet treffer nettopp den personen som annonsøren ønsker kontakt med er enda viktigere.

I Amedia ønsker vi i tillegg å vite mer om hvordan hjernen og øynene reagerer på hvor annonsen ligger – og på ulike annonseformater. For å gjøre dette, trenger vi mer kunnskap om hvordan hjernen fungerer i brukersituasjonen – og det samme gjelder øynene. Derfor har vi nå, sammen med TNS Gallup, valgt å se nærmere på såkalt neuromarketing.

Her har vi målt testpersoners øyebevegelser og hjerneaktivitet. Rett og slett for å forstå hvordan nettavisleseren reagerer på ulike reklameformater, konsekvenser ved plassering av de ulike reklameformatene samt hvordan plasseringen er i forhold til de redaksjonelle oppslagene.

Det jobbes for tiden iherdig hos mange norske medieaktører for at annonsøren skal få best mulig effekt av sine medieinvesteringer.

Les også: Ny undersøkelse: Slik reagerer hjernen på nettreklame

Metoden er basert på måling av kroppslige reaksjoner når testpersonen ser på et visuelt stimuli som nettsider og reklame. Kunnskapen er hentet fra fagområdene neurobiologi og markedsføring. Og dataene er blitt samlet inn via en kombinasjon av Eye-tracker og EEG som måler hjerneaktiviteten.

Utvalget til undersøkelsen ble hentet fra TNS Gallups web-panel. Respondentene, som regelmessig leser Fredriksstad Blad på nettet, ble testet i februar 2016. 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Eye-tracking og EEG ble kombinert med spørsmål om hukommelse. Analysene ble gjennomført av TNS Gallup i samarbeid med forskeren Thomas Z. Ramsøy fra Neurons Inc.

Uten at deltakerne ble gjort oppmerksomme på det, ønsket vi med studiet å sammenligne forskjeller i emosjonelle og kognitive responser samt oppmerksomhet til lokalavisen på nett sammenlignet med riks nettavisene. I tillegg svarte deltakerne på spørsmål vedrørende deres tilknytning til nettavisen, hukommelse av annonsene med mer.

Artikkelen fortsetter under bildet.


Analysesjef Pål Yngve Ødegård og leder for produkt, marked og analyse Marie Sundling i Amedia Marked

Konklusjonene var imidlertid blant annet som følgende: «Annonser i lokal nettavis legges merke til 25 prosent raskere enn hos riksavisene på nett. Bannere i lokal nettavis skaper positive assosiasjoner hos brukerne. Annonseformatet Skyskraper blir lagt merke til 40 prosent raskere på lokal nettavis enn i riksavisene, det vil si tiden det tar å oppdage annonsen. Leserne bruker 50 prosent mer tid på å lese annonser på lokal nettavis enn i riksavisene på nett.  

Det jobbes for tiden iherdig hos mange norske medieaktører for at annonsøren skal få best mulig effekt av sine medieinvesteringer. Ikke minst her i Amedia, og da med lokale medier på dagsorden.

En ting er demografiske data og trafikkdata. Vi må heller ikke glemme hvordan brukeren faktisk responderer på nettannonser. Det være seg emosjonelle og/eller kognitive respons hos forbruker, men også selve responstiden. Og slikt avhenger ikke minst av hvordan de ulike nettstedene er bygd opp, annonsene er strukturert på sidene i form av ulike formater, forventningene til nettstedet og troverdigheten til de ulike nettstedene i form av deres merkevarer.

Vi skal ikke påstå at vi har funnet svarene på alt som er verdt å vite. I stedet er vi godt i gang i å få svar på nye og viktige problemstillinger for å trygge medieinvesteringene til annonsørene – og dermed skape enda bedre effekt. For øker vi kunnskapen om brukernes atferd, vil effekten styrkes.

Nysgjerrigheten er et godt utgangspunkt for å finne nye svar. Også på hvordan hjernen og øynene responderer på nettaviser, annonsestruktur og reklame.

For mediene betyr dette ny og viktig kunnskap. For annonsørene betyr dette muligheter til å oppnå enda mer effektiv bruk av markedsmidler.

Les også denne artikkelen om neuromarketing: Den vanskelige forbrukerhjernen

Pål Yngve Ødegård er analysesjef og Marie Sundling leder for produkt, marked og analyse i Amedia Marked.

- Kampen om mediehjernen