Tidligere i dag erkjente Aftenposten-redaktør, Trine Eilertsen, at de selv hadde en stor jobb å gjøre med tanke på mangfold. 

Les mer: Aftenposten-sjef erkjenner mangfoldssvikt i egne rekker: - Har en stor jobb å gjøre

Da Kampanje spurte Aftenposten-sjefen om hva hun trodde årsaken var til at kun 13 prosent av mediehusene opplevde at de hadde høy grad av flerkulturelt mangfold, pekte hun blant annet på at Medie-Norge har vært gjennom en digital transformasjon, hvor man har stått i nedskjæringer over lang tid. 

- Mange av oss har knapt rekruttert på ti år. Vi har vært i nærmest konstant nedbemanning og kostnadskutt som en del av den digitale transformasjonen, sa hun til Kampanje onsdag formiddag. 

Viken føler derimot at man leter etter en unnskyldning. 

- For noen så har det sikkert hatt en del å si, men jeg tenker at hvis det hadde ligget mer under huden på folk, og gått på automatikk, så hadde man ikke trengt å skylde på noe annet. Vi må innrømme at vi kan bli bedre, og det gjør jo Eilertsen, men det er ikke sikkert det er noen annen sin skyld enn at vi selv må bli bedre.

I undersøkelsen kommer det også frem at det står dårligst til blant redaksjonene i norske mediehus. Kun fem prosent av de spurte mediebedriftene er tilfreds med det kulturelle mangfoldet i redaksjonen. 

Viken, som selv jobber i Ung-redaksjonen hos NRK Nyheter, kjenner seg ikke igjen i dette, og synes tallet er overraskende lavt. 

- I min redaksjon i NRK opplever jeg at vi har et kjempebra mangfold, både med tanke på nasjonaliteter, men også med tanke på de ulike distrktene i Norge. Det er jo kjempepositivt, og gjør at vi både utfyller hverandre og spiler hverandre gode. Hadde vi ikke hatt det så hadde vi nok laget mer like saker, og ikke nådd bredden i publikumet vårt, sier hun. 

Programlederen har selv merket forskjell blant de ulike stedene hun har arbeidet i siden hun avsluttet sine studier i journalistikk ved Høyskolen Kristiania i 2015. 

- Jeg har jobbet i flere magasinredaksjoner hos Egmont, og jeg var særlig opptatt av mangfold der, blant annet i Det Nye. Det var nok en større utfordring der med tanke på mangfold enn det er her nå i NRK, sier hun, før hun følger opp:

- Da vi skulle finne covermodeller, opplevde jeg at noen kunne si at for mye mangfold ikke var kommersielt nok.

Kampanje har vært i kontakt med Egmont Norge, som har kommet med et tilsvar. Les det lenger ned i saken.

Viken synes det er på høy tid at kulturell mangfold og kompetanse nå blir inkludert i MBLs mangfoldsrapport. 

- Det viser jo tallene. I en optimal verden hadde vi ikke trengt å ha den undersøkelsen eller kvotering, men vi trenger det faktisk. Det tar fortsatt lang tid før vi kan fase ut de verktøyene. Flere må tenke som NRK, som har sine tiltak for kvotering. Så er det ikke alltid like gøy å tenke at man kun fikk jobben fordi man oppfylte en kvote, men man må være god i utgangspunktet for å få en slik jobb. Ikke undervurder å bli kvotert inn, sier hun. 

Siden 2007 har NRK gjennom FleRe-skolen aktivt jobbet for å øke mangfoldet i statskanalen ved å gi journalist-stipendiater til søkere med flerkulturell bakgrunn. De har også hatt en femårsplan for å sikre at én av tre nyansatte skal ha flerkulturell bakgrunn. 

Da Kampanje snakket med Eilertsen og kommunikasjonsdirektør i TV 2, Sarah Willand, omkring hvordan de selv arbeidet med mangfold, fortalte begge at de så til NRK for inspirasjon når de skulle rekruttere. 

At arbeidsgiveren får skryt er fullt forjent, synes Viken. 

- Så er det også sånn at man alltid kan bli bedre, men jeg har jo jobbet i fire forskjellige mediehus nå, og jeg føler at NRK er det stedet som har mest mangfold. Sammenlignet med andre mediehus fortjener de skryt, men de er heller ikke perfekte, og det er alltid et forbedringspotensiale.

Programlederen påpeker også at man må vektlegge mangfold i alle former - ikke bare blant programledere og synlige profiler. 

- Man må også huske at det er viktig der det ikke er så synlig óg. Det kan være noen tar det for gitt fordi de har noen synlige profiler som representerer mangfold, så glemmer de det litt ellers. 

Viken forteller at det er viktig med flerkulturelt mangfold i mediehusene - og at det er noe de vil tjene på. 

- Det handler i stor grad om variasjon på arbeidsplassen, at man ikke skal bli for like for da produserer man for likt. Man må ha mangfold i interesseområder, i nisjer og i det at man fanger opp saker fra miljøer rundt seg. Når man kommer fra forskjellige miljøer og har ulikt utgangspunkt, kan man se saker fra forskjellige sider og dekke flere interesseområder, som også treffer bredere og flere, mener hun. 

- Har medie-Norge en lang vei å gå med tanke på flerkulturell kompetanse?

- Ja, men den blir kortere og kortere, hvor NRK er et eksempel på noen som gjrø det bra, men som fortsatt jobber med å bli bedre. Det tror jeg alle kan gjøre, og man må ikke være flau eller redd for å innse sine mangler slik at man kan ta tak å jobbe med det. Dette er viktig og vil bli viktigere, hvertfall nå som en yngre, rettferdighetssøkende generasjon er på vei frem. Det florerer av unge på sosiale medier som løfter frem likestilling og mangfold, og man har ikke råd til å henge etter her. Da vil man komme til å få negative konsekvenser av å ikke gjøre noe med det. 

Samtidig oppfordrer Viken mediehusene til å være mindre firkantet og ta flere sjanser når de rekrutterer. 

- Mediehusene kan generelt bli bedre til å gi folk uten erfaring en sjanse. Jeg har ikke en tung politikk- og nyhetsbakgrunn, og jeg kommer litt utenfra, men jobber i NRK Nyheter nå. At jeg kommer litt utenfra gjør også at jeg kanskje når folk på en annen måte - en mer muntlig måte. Jeg tror man bør tørre å ansette flere som ikke har tung erfaring innen det redaksjonen jobber med, avslutter hun. 

Egmont Norge har blitt forelagt utsagnet om at man i Det Nye skal ha ment at «for mye mangfold ikke er kommersielt nok». Administrerende direktør for Story House Egmont Norge, Nina Vesterby, svarer.

- Jeg kan ikke svare for hva Bahare opplevde hos oss når hun jobbet her. Men det jeg kan si er at vi tar mangfold på alvor og at det er en viktig problemstilling. For crika ett år siden opprettet vi en mangfoldsgruppe på tvers av huset, sier hun.

- I Egmont tolererer vi ingen form for diskriminering eller rasisme. Som en medieaktør som når flere hundre tusen kunder hver uke, må vi reflektere samfunnet, møte målgruppene og representere mangfold. Dette må være en naturlig del av vår redaksjonelle utvikling.

- Vi har en rekke tiltak for å fremme mangfold i våre magasiner og ukeblader og også ellers i selskapet. Alle våre produktområder har satt seg opp en konkret fem på topp liste hva hvordan å jobbe med mangfold. I tillegg jobber vi naturligvis med mangfold i forhold til våre egne medarbeidere og bevisstgjøring internt. Vi er stolte av det arbeidet vi gjør i dag og den oppmerksomheten vi har gitt dette internt og eksternt. Samtidig betyr ikke dette at vi har kommet i mål med arbeidet. Dette må fokuseres på hver eneste dag.