Aftenposten-sjef erkjenner mangfoldssvikt i egne rekker: - Har en stor jobb å gjøre

Både Aftenposten og TV 2 mener at bransjen har en vei å gå, og trekker frem NRK som en inspirasjonskilde.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø og Ragnhild Aarø Njie

Tirsdag denne uken la Mediebedriftenes Landsforening (MBL) frem sin årlige mangfoldsrapport, som rapporterer på kjønnsbalanse og flerkulturell mangfold og kompetanse i de ulike mediehus og redaksjoner omkring i landet.

Lenge har mangfoldsdebatten blant mediehusene vært fokusert på å øke kvinneandelen, særlig i lederstillinger, men i rapportens tredje leveår tar den for første gang for seg hvordan det står til med kulturelt mangfold blant MBLs medlemmer

Til tross for at administrerende direktør i MBL, Randi Øgrey, mener bransjens bevisste satsning på bedre kjønnsbalanse har gitt resultater, maler rapporten et helt annet bilde når det kommer til flerkulturelt mangfold. Over halvparten av mediebedriftene er nemlig lite tilfreds eller misfornøyd med det flerkulturelle mangfoldet de har i dag. 

Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, mener at Aftenposten er blant dem som har en lang vei å gå. 

- Helt klart. Vi har en stor jobb å gjøre. Dette kom straks på dagsordenen da vi begynte å rekruttere igjen. Og særlig for et mediehus med base i Oslo er det vesentlig å skjønne at vi ikke makter å forklare byen vår og landet vårt uten flere perspektiver inn i diskusjoner om saker, tema, vinklinger og målgrupper, sier hun til Kampanje. 

Saken er oppdatert med kommentarer fra VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken.

Les også: Over halvparten av mediebedriftene er lite tilfreds med det flerkulturelle mangfoldet

- Mediebransjen var sent ut med å snakke om verdien av mangfold

I undersøkelsen kommer det frem at kun 13 prosent av mediebedriftene mener de selv har høy grad av kulturelt mangfold på arbeidsplassen. Eilertsen peker på den digitale transfomasjonen som en mulig årsak for at dette tallet er såpass lavt. 

- Mange av oss har knapt rekruttert på ti år. Vi har vært i nærmest konstant nedbemanning og kostnadskutt som en del av den digitale transformasjonen. Å endre sammensetningen av medarbeidere krever dessuten systematisk jobbing over lang tid, der vi jobber med å bli attraktive arbeidsgivere og øker bevisstheten om yrket vårt. Men inntil nylig hadde de færreste har hatt mulighet for satse på storstilt rekruttering, eller å ta konsekvensene av innsikten vi har hatt om mangfold, sier hun. 

- Det er første gang MBL inkluderer flerkulturelt mangfold og kompentanse i sin mangfoldsrapport - hvorfor tror du dette dette først blir satt på dagsorden blant mediebedriftene nå?

- Mediebransjen var ganske sent ut med å snakke om verdien av mangfold overhodet, og i starten handlet det primært om kvinner. Jeg er del av en generasjon medieledere som begynte vår lederkarriere som ganske eksotiske innslag. Vi har brukt flere år på å få på plass strukturer og rutiner som kunne profesjonalisere arbeidet med å øke den delen av mangfoldet. Når neste steg i mangfoldsarbeidet kommer nå, har det mye med det offentlige ordskiftet, engasjementet og bevisstgjøringen rundt mangfold å gjøre.

- Jeg er del av en generasjon medieledere som begynte vår lederkarriere som ganske eksotiske innslag

Blant mediebedriftene som deltar i undersøkelsen, er det distribusjonsselskapene som er mest tilfreds med mangfoldet på arbeidsplassen. Redaksjonene kommer derimot dårligst ut. Der er det kun fem prosent som svarer at de er tilfreds med dagens situasjon. 

Eilertsen mener det er helt umulig å si når de vil ha «nok» journalister med flerkulturell bakgrunn i Aftenposten. Samtidig håper hun på at langt flere med en bakgrunn som skiller seg fra flertallet i bransjen, søker seg til yrket. 

- Vi er for like hverandre, og det gjelder ikke bare langs denne dimensjonen, sier Eilertsen.

- Hvordan jobber dere med å rekruttere journalister med flerkulturell bakgrunn?

- For oss har det vært befriende å definere mangfold som en kompetanse, altså noe vi trenger for å lage godt innhold. Vi har vært opptatt av det i rekrutteringen av folk til Oslo-satsingen. Vi har også en trainee hos oss nå, som del av et program for å vise frem ulike sider ved yrket vårt til mennesker som kanskje ikke har tenkt på journalistikken i utgangspunktet. Vi har lært mye av NRK, som har gjort en solid jobb med dette, svarere Eilertsen.

Mener de har kommet et stykke på vei:

Det sier organisasjon- og kommunikasjonsdirektør i TV 2, Sarah Willand, om kringkasterens arbeid for å øke mangfoldet på arbeidsplassen.

- Langt fra fornøyd

Organisasjon- og kommunikasjonsdirektør i TV2, Sarah Willand, forteller at de stadig er på jakt etter profiler som kan representere den bredden de er ute etter å være tett på. 

- Vi er også bevisste på mangfold og hvem TV 2 skal være når vi utformer stillingsannonser, men må bli flinkere til aktive søk for å sikre oss flerkulturell kompetansem sier hun til Kampanje. 

Willand forteller at de også ser til NRKs arbeid med rekrutteringstiltak for inspirasjon. 

- Her har vi rett og slett ikke vært gode nok – og vi ser blant annet til erfaringene NRK har hatt med rekrutteringstiltaket FleRe når vi skal se hvordan vi kan bli bedre på dette framover, sier hun til Kampanje. 

At kun 13 prosent av mediebedriftene som deltok i undersøkelsen er fornøyd med sitt flerkulturelle mangfold på arbeidsplassen, mener Willand er en sunn erkjennelse på at bransjen har en jobb å gjøre.

- For TV 2s del så er det en jobb vi er i gang med, og som vi opplever gir oss styrke og bredde i perspektiver og kompetanse. Det trenger vi mer av, sier hun. 

- Er dere blant mediebedriftene som ikke er gode nok på flerkulturelt mangfold? 

- TV 2 har kommet et stykke på vei, og vi skal fortsette å gå den veien for å speile samfunnet, men også for å sikre oss et mangfold av kompetanser, erfaringer og perspektiver. TV 2 skal være relevant og tett på, og bredde i laget vil bidra til det.      

- Hvorfor blir dette først satt på dagsorden blant mediebedriftene nå?

- Det har naturlig nok vært en god del oppmerksomhet på kjønnsbalansen og den satsningen har gitt resultater. For å få til strukturelle endringer trengs det satsning, og denne typen undersøkelser hjelper bransjen til å se det store bildet. For TV 2s del har flerkulturelt mangfold og kompetanse vært på agendaen og vi har kommet et stykke på vei, men er langt fra fornøyd. 

VG: Vil vekte mangfold som selvstendig kvalitet

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, forteller at de har hatt mangfold på agendaen i flere år, men at arbeidet har blitt mer intensivert og strukturert de siste to årene.

- Vi har mye å gå på fortsatt. Den offentlige debatten og nyhetshendelser de siste årene har gitt et momentum og push til å heve fokuset, og det er på tide, sier hun til Kampanje.

Hun tror MBLs undersøkelse viser at bransjen ikke har vært nok bevisst om verdien og nødvendigheten av mangfold, utover kjønnsbalanse.

- Vi har heller ikke jobbet godt nok med mangfoldsrekruttering til journalistyrket, til redaksjonene og da heller ikke til lederstillinger. Her mener jeg vi som bransje må gå i oss selv, og særlig vi som sitter i ledelsen av mediebedriftene. Vi må få ut fingeren nå. Dette holder ikke.

- Er dere blant mediebedriftene som ikke er gode nok på flerkulturelle mangfold? 

- Vi har mye å gå på når det kommer til en større kildebredde. Hvis vi ikke har mangfold blant kildene våre mister vi perspektiver, viktige saker og vi risikerer også at brukerne ikke opplever journalistikken vår som tilstrekkelig relevant. Vi har mange med mangfoldskompetanse i staben i dag, men vi har fremdeles en god vei å gå før vi kan si at vi er i mål, sier Håndlykken, som forteller at det første konkrete mangfoldsprosjektet hun er kjent med i VG, ble startet i 2018.

- Vi jobber aktivt med å rekruttere ansatte med mangfoldskompetanse, det etterlyses i stillingsutlysningene våre og vi har blant annet nettopp ansatt en meget dyktig mangfoldstrainee gjennom et nylansert Schibsted-program. Samtidig ser vi at konkurransen om de beste hodene er stor og at det er færre mangfoldskandidater ved journalistutdanningene enn ønsket. I tillegg må vi nok også lete bredere enn ved journalistutdanningene, og vekte mangfold opp som en selvstendig kvalitet ved ansettelser.

Aftenposten-sjef erkjenner mangfoldssvikt i egne rekker: - Har en stor jobb å gjøre