Saken oppdateres.

- Undersøkelsen viser at bransjens bevisste satsning på bedre kjønnsbalanse gir resultater, og nå sier også mange mediebedrifter at de vil vektlegge flerkulturelt mangfold i større grad. Dette er positivt, men også naturlig, her har vi en vei å gå som bransje og her kan vi samarbeide om gode tiltak, sier Randi S. Øgrey administrerende direktør i MBL (Mediebedriftenes Landsforening) i en melding. 

MBLs mangfoldsundersøkelse for 2021 del 1 rapporterer på kjønnsbalanse og flerkulturelt mangfold/flerkulturell kompetanse. Undersøkelsen er gjennomført blant alle MBLs medlemsbedrifter og NRK.

Undersøkelsen gjennomføres for 3. gang, og dette er første gang MBL ser på flerkulturelt mangfold. 

Undersøkelsen viser at over halvparten av mediebedriftene er lite tilfreds eller misfornøyd med det flerkulturelle mangfoldet de har i dag. 

Kun 13 prosent av mediebedriftene som deltar i undersøkelsen mener de har høy grad av flerkulturelt mangfold. 1 av 4 oppgir at de i stor grad jobber med å øke denne delen av mangfoldet, men hele 55 prosent er lite tilfreds med graden av mangfold de har på dette området i dag. 

Distribusjonsselskapene er helt klart best på flerkulturelt mangfold, det er også denne gruppen mediebedrifter som sier de jobber mest med å øke det flerkulturelle mangfoldet. 69 prosent av virksomhetene innen distribusjon oppgir at de har høy grad av mangfold. Det er langt ned til andreplassen hvor annet-kategorien ligger med 29 prosent. Ellers er det svært lavt nivå av flerkulturelt mangfold på de resterende virksomhetstypene.

Halvparten av distribusjonsbedriftene oppgir at de i stor grad jobber med å øke det flerkulturelle mangfoldet. Det er et stykke ned til redaksjonelle virksomheter hvor 1 av 4 jobber med å øke mangfoldet i like stor grad. Selv om det er få totalt sett som i stor grad jobber med å øke det flerkulturelle mangfoldet, så er det 60 prosent av mediebedriftene i undersøkelsen som sier de nå har satt dette på dagsorden og har ambisjoner om å bedre det flerkulturelle mangfoldet i bedriften. Virksomheter som har ambisjoner om å øke mangfold av kjønn har også ambisjoner om å øke mangfold av flerkulturelt mangfold/kompetanse. 

Nærmere målet om kjønnsbalanse
Undersøkelsen viser at andelen kvinner totalt i ledergruppene i bransjen holder seg uendret på 39 prosent. Det er likevel store endringer dersom vi ser på de ulike virksomhetstypene.

De redaksjonelle virksomhetene hadde sist klart flest kvinner i ledergruppene med en andel på 43 prosent, de går nå 2 prosentpoeng tilbake til 41 prosent. Konsernene øker sin andel betraktelig med +16 prosentpoeng, og er den virksomhetstypen som har størst andel kvinner i ledergruppene i dag med 42 prosent.

Det er også en generell økning i andel kvinner blant mellomledere og medarbeidere. Når det kommer til nyansatte ser situasjon annerledes ut. Her går både distribusjon og konsern kraftig tilbake, noe som er årsaken til at bransjen totalt sett går tilbake 6 prosentpoeng (45 prosent) i kvinneandel blant nyansatte.

Når det gjelder totalt ansatte i mediebedriftene er det variasjon blant virksomhetene. Det er en solid økning av andel kvinner i bedrifter i annet-kategorien (salg, markedsføring, kundesenter med mer). Denne gruppen bedrifter hadde i 2020 størst andel kvinner (55 prosent), og går nå ytterligere frem med 8 prosentpoeng til 63 prosent kvinneandel totalt. Redaksjonelle virksomheter og konsernene er best på kjønnsbalanse med henholdsvis 47 prosent (+ 1 prosentpoeng) og 52 prosent (+/-0) kvinner. Distribusjon (24 prosent) og trykkeri (11prosent) har lavest kjønnsbalanse.

Over halvparten av mediebedriftene sier de i stor grad jobber med å bedre kjønnsbalansen. Konsernene er de som i størst grad oppgir at de jobber aktivt med dette. Sammenlignet med de andre virksomhetstypene ligger konsernene cirka 20 prosentpoeng høyere. Trykkeribransjen ligger lavest med kun 8 prosent av virksomhetene som i stor grad jobber med å øke kjønnsbalansen.

Les også: Ser ikke på innvandrerbakgrunn i mangfoldsregnskap - like viktig som kjønnsmangfoldet