Ser ikke på innvandrerbakgrunn i mangfoldsregnskap: - Like viktig som kjønnsmangfoldet

- Det er på tide å ansette de vi snakker om, sier NRK-programleder.

Publisert / Oppdater

Ragnhild Aarø Njie
Ragnhild Aarø Njie Journalist

Da Medietilsynet slapp sin rapport om avsendermangfoldet i norske medier i forrige uke, konkluderte de med at norske medier har et sterkt avsendermangfold. Rapporten ser også på mangfoldet innad i arbeidsstokken i norske medier, og rapporterer om en økende kvinneandel, i tillegg til en god aldersfordeling blant norske journalister. 

«Alder, kjønn, etnisitet og politisk tilhørighet er eksempler på egenskaper ved arbeidsstokken som antas å bidra til mangfold fordi disse faktorene kan ha betydning for kildebruk, temavalg og vinkling av det journalistiske innholdet», heter det i rapporten.

Men de eneste faktorene knyttet til mangfold i arbeidsstokken som måles i dag, er alder og kjønn.

- Det jo naturlig å diskutere fremover om det er flere forhold ved arbeidsstokken som bør måles, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet til Kampanje. 

- Om vi skal forsøke å måle antallet journalister med flerkulturell bakgrunn eller innvandrerbakgrunn, er absolutt noe som er verdt å gjøre en vurdering av. Så vidt jeg vet, finnes det ikke samlet data over dette noe sted per i dag, men det er absolutt et interessant felt å se nærmere på. Denne type mangfold er like viktig som kjønnsmangfoldet. Det er et område som det er viktig å se hvordan man kan følge opp, fortsetter Velsand. 

Velsand sier det er mulig for Medietilsynet å samle inn disse dataene, «gitt at aktørene både har det og er villige til å dele det».

- I tillegg må man jo også se på forhold knyttet til personvern, eller om det er andre etiske vurderinger som må tas. 

Velsand ønsker ikke å spekulere i hvor mange redaksjoner som har ansatt journalister med innvandrerbakgrunn – eller hvor høye tallene er dersom de har det – men medgir at tallene mest sannsynlig er lave. 

- Når man snakker om mangfold, så har man tradisjonelt snakket om kjønn, men nå har man heldigvis blitt opptatt av at mangfoldet har flere dimensjoner, sier Velsand. 

- Kunne man nådd ut til nye målgrupper ved ansatte flere flerkulturelle journalister? 

- Vi vet at mange synes det er viktig å kunne identifisere seg med personene de ser i aviser og på TV. Skal mediestoff oppleves å være relevant, så er jo det å kunne identifisere seg med enten tematikken eller de som er intervjuet viktig, sier Velsand. 

 

- Viktig å vise minoritetsungdommer at de har muligheten

Den nyansatte VG-journalisten Xueqi Pang (24) mener Medietilsynet bør forsøke å hente ut statistikk fra redaksjonene om antall ansatte journalister med flerkulturell bakgrunn eller innvandrerbakgrunn. 

- Vi bør inkludere dette perspektivet i forskning fordi vi trenger å understreke at mangel på representasjon er et problem. Forskning viser til fakta. Hvis statistikk og studier tilsier at det er lite mangfold i norske mediehus, kan vi også bruke det som et argument for å ansette flere med innvandrerbakgrunn eller flerkulturell bakgrunn. Forskning bør rett og slett bane vei. Men likevel skal vi ikke vente med mangfoldsarbeid bare fordi vi ikke har tallene enda, sier Pang. 

- Hvordan tror du tallene ser ut? 

- Jeg har møtt svært få journalister med innvandrerbakgrunn eller flerkulturell bakgrunn i de store redaksjonene i Oslo. NRK er nok den arbeidsplassen som har mest mangfold, sier Pang.

Pang har kinesisk bakgrunn, og har tidligere skrevet om manglende mangfold på TV-skjermen, i tillegg til å kritisere norske medier for å oppmuntre journalister med minoritetsbakgrunn om å søke på stillinger, «for så å ansette kloner av seg selv». Selv begynte hun å jobbe i NRK P3 etter å ha blitt ansatt gjennom NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram, «NRK FleRe» i 2017. Hun har også jobbet i Vårt Land, Dagsavisen og Universitas. 

- Jeg synes NRK er gode til å rekruttere, og fungerer som et godt forbilde - men selv NRK kan bli bedre. Jeg har stor tro på at mangfold er noe NRK prioriterer. Da mener jeg ikke bare når det kommer til personer med innvandrerbakgrunn, men også med tanke på norske nasjonale minoriteter som samer og jøder. Med NRK FleRe-prosjektet forsøker de, på en genuin måte, å styrke mangfoldet i mediene, sier Pang og fortsetter: 

- Ellers synes jeg at mange er opptatte av å fremstå som om de bryr seg om mangfold i redaksjonene sine, uten å faktisk gjøre noe med det. Her må ord bli til handling.

Pang forteller at hun under oppveksten ikke trodde det var mulig for henne å bli journalist, nettopp fordi hun aldri så nyhetsopplesere eller journalister som så ut som henne. 

- Nå som jeg faktisk er blitt journalist, er det viktig for meg å vise ungdommer med minoritetsbakgrunn at de faktisk har muligheten. Jeg tror vi er inne i en tid der det skjer en forandring. Jeg tror også kollegene jeg har jobbet med er glade for at jeg tar med litt andre perspektiver og skriver saker med nye vinklinger og et nytt blikk. 

Fra NRK P3 til VG:

Journalist Xueqi Pang (24) under en av hennes siste arbeidsdager i NRK P3. Nå er hun nyansatt i VGs nyopprettede «Avdeling Z», som lager journalistikk for de under 25 år.

- På tide å ansette de vi snakker om

Sara Aghili Taslimi (28) ble rekruttert til NRK P3 via NRKs flerkulturelle rekrutteringsprosjekt «NRK FleRe» i 2016. Norsk-iranske Taslimi ble ferdig med journalistikkutdanningen ved OsloMet året før, og da hun begynte praksisen i P3, hadde hun i tillegg erfaring fra podkasten «Å-kjendis». 

NRK P3 har unge (15-29 år) personer som målgruppe, og ettersom den unge befolkningen i Norge i økende grad også er flerkulturell, er redaksjonen spesielt opptatt av å nå ut til denne målgruppen. 

Taslimi har jobbet med research og casting til flere av NRKs såkalte flerkulturelle satsninger, som «Faten tar valget», «Faten tar praten» og «Chattes», der Faten Mahdi al-Hussaini (25) er programleder. I «Chattes»-redaksjonen har de ansatte som prater farsi, fillipinsk, arabisk (syrisk og irakisk), punjabi og portugisisk - og kontaktnettverk i gruppene som prater disse språkene i Norge. 

- Hvorfor mener du det er viktig at norske redaksjoner blir bedre til å rekruttere flerkulturelle journalister?

- Det er ganske mange grunner til det. Vi skal skildre og nå ut til hele befolkningen, og det handler også om å skape tillit hos grupper som ikke alltid får stemmen sin hørt. Og vi har med oss nettverk og perspektiver som andre ikke har. Pluss at det er masse mangfold i mangfoldet, sier Taslimi.

Homofili, sex, rasisme, psykisk helse og likestilling er blant temaene som diskuteres i «Chattes», som beskrives som «et ungt, ærlig og uhøytidelig talkshow hvor unge gjester diskuterer tabubelagte temaer». De fleste talkshow-gjestene er fra Oslo-området – og har flerkulturell bakgrunn – en gruppe som ofte rapporterer å føle seg stigmatisert i mediedekningen. 

- Jeg tenker at det er på tide at man ansetter de vi snakker om. Istedenfor å bare snakke om dem, så kan de heller være med i debatten og styre den, sier «Chattes»-programleder al-Hussaini.

- Når det kommer til castingen til «Chattes», hvordan er det dere jobber da? Da bruker dere muligens et litt annet type nettverk enn det bruker for eksempel i NRK Nyheter?

- Da vi begynte å rekruttere programdeltagere til «Chattes», merket vi veldig fort at vi fikk inn veldig mange flerkulturelle. Det tror vi handler om seriene «17» og «18», som gjør at folk skjønner at «her er det plass til oss også». Så vi merker at det er en større andel av flerkulturelle som har søkt enn etnisk norske, og det er jo kjempespennende. Og så prøver jo hele tiden å finne ut hvordan vi kan dekke mangfoldet på best mulig måte, sier Taslimi.

- Nyskapning, nye historier og nye narrativ

Taslimi forteller at hun både har jobbet med prosjekter rettet mot en flerkulturell målgruppe, og med prosjekter som ikke har vært det, som «Uten pappa» og «Leo tar valget». 

- Kompetansen jeg har med meg fra bakgrunnen min er nyttig i begge tilfeller. I TV-programmer som ikke nødvendigvis handler om mangfold, har man automatisk med seg et annet perspektiv dersom man er flerkulturell. Det kan bli et veldig forfriskende innslag i en redaksjon, forklarer Taslimi.

- NRK bruker ordet «flerkulturell kompetanse». Hvilken flerkulturell kompetanse er det du har?

- Man har ofte med seg et helt annet kontaktnettverk dersom man er flerkulturell. Man kan også bringe med seg nye perspektiver, i tillegg til at man ofte har opplevd andre type erfaringer enn de som tilhører majoritetsbefolkningen. Mange ser på oss med flerkulturell bakgrunn som en homogen gruppe, men sånn er det jo ikke. Det er et stort mangfold innad i mangfoldet, som det både er viktig å rekruttere fra og å forsøke å appellere til når vi produserer innhold. Jeg synes vi som er journalister med flerkulturell bakgrunn har et ansvar når det kommer til å vise frem nyansene i det flerkulturelle Norge - ikke bare å oppfylle forventingene som redaksjoner noen ganger har til oss, sier Taslimi. 

Taslimi mener redaksjoner som ansetter flerkulturelle journalister «kan bade i historier».

- Det er så mange historier der ute! Det er et uendelig stort spekter av ting man kan gjøre som er så nytt. Rekruttering av flerkulturelle journalister fører til nyskapning, nye historier og nye narrativ. Det er en vinn-vinn-situasjon for både journalistene og mediebedriftene, sier Taslimi.

Jobber for å øke mangfoldet i NRK:

NRKs nåværende mangfoldsleder Hilde Thoresen med tidligere mangfoldsleder Marianne Mikkelsen. Sistnevnte startet det flerkulturelle rekrutteringsprogrammet «NRK FleRe», som hun fortsatt leder.

Én av syv nyansatte i NRK har flerkulturell bakgrunn

NRKs tidligere mangfoldsleder og nåværende «NRK FleRe»-leder Marianne Mikkelsen (64) var en av dem som fikk i oppdrag å jobbe frem et forslag som skulle øke antallet flerkulturelle journalister i NRK på begynnelsen av 2000-tallet, etter ønske fra flere av lederne i organisasjonen.

- Hvorfor har man ønsket å rekruttere flere flerkulturelle journalister til NRK? 

- Fordi man som en del av NRKs samfunnsoppdrag ønsker å speile befolkningen, og fordi man så at vi ikke var representative nok i staben. Det har i noen tiår vært en ganske stor endring i befolkningen, og det å henge med i svingene krever litt, sier Mikkelsen. 

NRK FleRe, som rekrutterer fire til seks flerkulturelle stipendiater årlig, så dagens lys i 2008. Hvert år har stillingene i overkant av 100 søkere, og det store flertallet av dem som velges ut har enten journalistikkutdannelse eller arbeidserfaring fra mediene. Etter ti måneders opplæring og praksis kan journalistene velge å søkere seg videre engasjement i NRK. 

Ifølge dagens mangfoldsleder Hilde Thoresen, er ikke NRK FleRe et kvoteringsprosjekt. 

- Det er rekruttering. Man får ikke nødvendigvis fast stilling, selv om man deltar i NRK FleRe. Vi har et mål i langtidsstrategien om at vi skal speile befolkningen – både i innhold og i organisasjon – og NRK FleRe er et tiltak for å få opp andelen med flerkulturell kompetanse blant de ansatte i NRK. Det mener vi er viktig, for å lage innhold som er relevant for alle i Norge, sier Thoresen. 

I 2015 satte NRK et mål om at én av tre nyansatte skulle ha «flerkulturell kompetanse». Under forrige måling i 2018, hadde én av sju nyansatte denne kompetansen. 

Ifølge beregninger fra SSB, hentet ut av NRK, er 6,6 prosent av NRKs medarbeidere i 2018 innvandrere, det vil si at de er utenlandsfødte av to utenlandske foreldre eller norskfødte med to innvandrerforeldre. Tilsvarende innvandrerandel i befolkningen er 17,7 prosent. 

Ifølge Thoresen har NRK Nyheter lyktes i å utvide redaksjonens kildenettverk ved å ansette flere flerkulturelle, og dermed kunnet hente inn flere historier fra miljøer som det ellers ville vært vanskelig å få tilgang til. 

- Kunne det vært nyttig for flere mediebedrifter å måle antallet ansatte med flerkulturell bakgrunn? 

- Ja, det tror jeg er veldig nyttig. Mangfold i arbeidsstokken handler om å sikre innovasjon, å skape nye ideer, å finne de beste talentene og om troverdighet. Det handler også om å være konkurransedyktig - for å være relevante, er man nødt til å kjenne befolkningen. Jeg tror de som ikke fokuserer mer på mangfold, kommer til å tape terreng i fremtiden. 

- Er det vanskeligere å finne gode flerkulturelle journalister å rekruttere? 

- Nei, men jeg tror at man er nødt til å jobbe hardt for å profilere seg som en attraktiv arbeidsplass for flerkulturelle. Det er ikke nødvendigvis slik at de tenker at de skal utdanne seg til å bli journalister, men hvis man profilerer seg, aktivt søker etter kandidater, i tillegg til å være på utdanningsinstitusjonene - så er det absolutt mulig. 

Mikkelsen mener det er en utfordring at mange med flerkulturell bakgrunn ikke har det riktige nettverket når de skal inn i sin første jobb.

- Dessuten er det godt dokumentert at det er diskriminering av navn som ikke er tradisjonelt norske i søkeprosesser, og så kan det også være at det ikke har vært så vanlig blant folk med flerkulturell bakgrunn å velge den yrkes-retningen. Samtidig går det ikke å skylde på det sistnevnte nå, for vi får jo veldig mange kvalifiserte søkere hvert år, konkluderer Mikkelsen.

For ordens skyld: Journalisten som har skrevet denne saken var en del av NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram i 2016-2017, og jobbet deretter i et vikariat i NRK Dagsnytt. 

 

Statistikk over NRK-ansatteStatistikk over NRK-ansatte

Ansatte i NRK etter innvandrerkategori, 4. kvartal 2018

 

 

 

 

Andel %

A 

Født i Norge med to norskfødte foreldre

85,2

Innvandrere; utenlandsfødte av to utenlandske foreldre

4,9

Norskfødte med to innvandrerforeldre

1,7

E 

Utenlandsfødte med én norskfødt forelder

1,0

F 

Norskfødte med én utenlandsfødt forelder

5,8

G 

Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre

1,3

 

I alt

100,0

Ser ikke på innvandrerbakgrunn i mangfoldsregnskap: - Like viktig som kjønnsmangfoldet